Vil forandre vårt syn på Kina

-Det er en generell tendens til å se på Asia og Kina som et mer kollektivt samfunn enn vårt, som om asiatere ikke handler som individer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det sier professor Mette Halskov Hansen og førsteamanuensis Rune Svarverud ved Universitetet i Oslo, som vil nyansere den utbredte oppfatningen om Kina som et låst samfunn, der folk ikke kan utfolde seg annet enn i en gruppe og som en del av et kollektiv.

Opptrer ikke bare gruppevis

Nå står de i startgropen til et fem år langt forskningsprosjekt om individet i Kina, kalt “Individets spillerom: Individ, sosiale normer og politiske rettigheter i Kina”.

- Både den vitenskapelige debatten og den som foregår i aviser og tidsskrifter i dag, preges av at kineserne blir fremstilt som om de alltid opptrer gruppevis, som om individets rolle er ubetydelig. I debatten om ytringsfriheten som pågår trenger vi en bedre forståelse av individet, sier Rune Svarverud.

- Kinesere handler i gruppe i mange sammenhenger, slik som vi også gjør det, sier Hansen.

- Men vi vil vende om på det og starte med å se på hvordan enkeltindividet handler og forsøker å tøye de sosiale og politiske rammene de har.

Familien siste ord?

Forskningsprosjektet involverer norske og kinesiske forskere, studenter og stipendiater.

Mette Halskov Hansen skal i sitt feltarbeid blant annet gå inn i et lokalsamfunn på landet for å se på hvordan ungdom handler og tar avgjørelser i forhold til lokale autoriteter innenfor familien og i det politiske systemet.

Hennes første arbeid blir i en landsby i Sør-Kina, utenfor Xiamen, et relativt rikt område med mye kontakt utad. Hennes neste arbeid blir i et fattig område i Sørvestkina i Yunnanprovinsen, et område hvor innbyggerne lever mer isolert.

Historiske årsaker

- Det sies ofte at familien har siste ord i beslutningen om ekteskap og migrasjon. Når alle menn har reist vekk fra landsbyen for å arbeide, hvem tar da viktige avgjørelser for familien, og hvilket spillerom har unge idag når et gjelder spørsmål om ektefeller og jobb?

Svarverud skal se på de historiske årsakene til dette gruppebildet, men utfra kinesernes egen debatt, avis- og tidsskriftartikler fra Kina om individet i perioden 1850 - 1920.

"Rune Svarverud."
"Rune Svarverud."

I denne perioden hadde kinesiske intellektuelle stor påvirkning fra Vesten, en periode hvor den kinesiske konfusianske tradisjonen ble utfordret av vestlige ideer.

Liberale ideer

- Mange tenker at Kina er blitt pådyttet vestlig handel og tankegods, men mitt prosjekt er å finne ut på hvilken måte kinesere tar vestlig tankegods om individet og setter inn i sin sammenheng. Dette foregikk på slutten av 1800-tallet og frem til 1920-tallet, den tidlige moderniseringen i Kina.

- I denne perioden tok kinesiske intellektuelle opp nye tankeformer og nytt syn på individets rolle. Disse liberale ideene formet en helt ny måte å se på individet, sier Svarverud.

- Hittil har forskningen konsentrert seg om de kinesiske intellektuelles tilgang til vestlige ideer om individet i den oversatte vestlige litteratur som var tilgjengelig i Kina på den tiden. Men debatten i den kinesiske pressen i den tiden, hvor dette tankegodset ble gjort til deres eget og hvor dette var med på å danne grunnlaget for en ny forståelse av individet, har det vært forsket lite i.

Konfusianismen

Når vi i Vesten for det meste antar at kinesere definerer seg som del av grupper, har det en hovedårsak i konfusianismen. Den konfusianske tradisjonen har spilt og spiller fremdeles en stor rolle i Kina.

Konfusianisme har vært brukt som en samlebetegnelse for en hierarkisk og kollektiv måte å organisere samfunnet på. Menneskene har en fast plass og med denne plassen følger visse forpliktelser og rettigheter. Det er skrevet utallige bøker om hvordan man skal handle i den rollen man har.

Om du for eksempel er en kvinne som er gift med en mann, har du et sett regler og plikter for denne rollen å leve etter.

Harmonisk samfunn

- Hensikten er et harmonisk samfunn. Hvis alle kjenner sin plass, forholder seg til den og oppfører seg rett innenfor den, får man ideelt sett et harmonisk samfunn, etter den konfusisanske tankemåte, sier Hansen.

- Og det blir et samfunn som er lett å styre, med sine hierarkiske linjer fra topp til bunn, supplerer Svarverud.

- Men det er andre måter å forstå det kinesiske samfunnet på. Det er vårt utgangspunkt, sier Hansen.

"Mette Halskov Hansen."
"Mette Halskov Hansen."

- Folk handler utfra en rekke andre forutsetninger også. Kina er inne i en enorm omveltning idag, hvor individet må forstås i forhold til globaliseringen, ikke ulikt omveltningen i perioden 1800 til 1920.

Kritikk av norsk utenrikspolitikk?

- Ligger det en implisitt kritikk av norsk utenrikspolitikk i forskningsprosjektet?

- Nei, ikke nødvendigvis, svarer Hansen.

- Norge har en interessant dialog med Kina om menneskerettigheter som også berører en del av de temaer vi tar opp. Men vi ønsker en mer dyptgående forståelse av hva slags verden vi lever i, og Kina er en stor del av denne verden. Vi må ikke henge fast i en tro på at globaliseringen bare springer ut fra Vesten. Den er en dynamisk prosess og må forstås innenfra.

Både Svarverud og Halskov Hansen understreker at de er helt avhengig av de kinesiske forskernes deltagelse.

Utbredt skepsis

- I Kina er det en utbredt politisk skepsis til feltarbeid, jeg kan ikke reise til en landsby og samle inn data uten tillatelse fra myndighetene. Det krever også at de kinesiske forskerne deltar. Men de får heller ikke forske uten at det kommer penger inn, for eksempel i form av støtte fra Norges forskningsråd, hvor vi har en søknad inne, eller fra andre.

Den foreløpige finansieringen er en mindre startkapital fra Universitetet i Oslo, men Hansen og Svarverud påpeker at prosjektet går sin gang uansett utfallet av søknaden hos Forskningsrådet.

- Vi gjør det likevel. Uten ytterligere støtte, må vi imidlertid holde et betydelig lavere aktivitetsnivå.

Powered by Labrador CMS