Sivilisasjon defineres i møte med andre kulturer

Det er først i møte med andre kulturer man blir nødt til å sette en merkelapp på sin egen kultur og sine egne tradisjoner.

Publisert
 (Foto: (Illustrasjon: Annica Thomsson))
(Foto: (Illustrasjon: Annica Thomsson))

– Vestlig identitet og dannelse ble til i møte med ikke-vestlige kulturer, sier professor Helge Jordheim ved Universitetet I Oslo.

Jordheim og kollegaer fra flere land har forsket på hva man anså for å være sivilisert atferd i Europa og Asia på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet.

Tidsperioden forskerne har studert var en tid preget av imperialisme. Slik sett er forholdet mellom Vesten og «resten» svært interessant, mener Jordheim.

– I Vest-Europa har det vært en oppfatning om at sivilisasjonen, det er oss.  Også i Asia var det gjerne en oppfatning om at Vesten satte standarden. Implisitt var målet: Hvordan ta igjen Vesten?

En selvtillitsboost

Samtidig, understreker Jordheim, eksisterte det i Asia en klar oppfatning om at det ikke bare var å etterape Vesten. De asiatiske landene var opptatt av å finne sin egen vei.

– En utfordring for hele prosjektet har vært å ikke falle i den fallgruven at all innflytelse kom fra Vest-Europa. Så enkelt er det ikke. Vi ser blant annet at det var en stor sirkulasjon av ideer også innad i Asia, for eksempel mellom det ottomanske riket og arabisk og persisk kultur, som også påvirket den urdu-talende befolkningen i India.

– Slik sett fremstår innflytelsen som mye mindre homogen enn hva man tidligere har trodd, sier Jordheim.

Han mener at den japansk-russiske krig på starten av 1900-tallet var svært viktig for siviliseringsprosessen i Asia.

– Dette var første gang at Asia vant over Vesten. Det ga en skikkelig boost i selvtilliten, og fikk innflytelse på hvilke ideer som ble dyrket frem, sier Jordheim.

Likeledes har forskerne vært opptatt av at innflytelsen til en viss grad også skjedde andre veien – fra Østen til Vesten.

Tekst former tanken

I hovedsak har han og hans kollegaer studert ulike typer tekster fra landene som inngår i prosjektet.

– Vi har sett på mye rådgivende litteratur, av typen «slik blir du et bedre menneske» og «skikk og bruk»-litteratur. Vi har også studert politiske dokumenter hvor ideer om hvordan nasjonen skal formes presenteres. I tillegg har vi studert leksikontekster. De bidrar til å forklare begreper.

Jordheim påpeker at disse tekstene alle bidrar til å forme befolkningen på en bestemt måte.

– De bidrar til å gi dem bestemte følelser, framelske noen og fortrenge noen. Skal en befolkning gjøres mer sivilisert, må endringen skje på et individnivå, sier han.

Skandinavia – et naturlig paradoks

Helge Jordheim. (Foto: John Hughes)
Helge Jordheim. (Foto: John Hughes)

Selv har Jordheim særlig forsket på sivilisasjonsbegrepet i Skandinavia – et område som sjelden inkluderes når siviliseringsprosesser studeres.

– Skandinavia skiller seg ut ved at sivilisasjon er et relativt uviktig begrep. Her brukes gjerne begreper som for eksempel dannelse for å beskrive det samme, sier Jordheim.

Også på andre måter skiller Skandinavia, og særlig Norge, seg ut. Det skyldes den skandinaviske befolkningens forhold til naturen.

– Hele ideen om sivilisasjon handler om å forlate naturen og naturtilstanden. Det er problematisk i Skandinavia, og særlig i Norge, fordi vi knytter så mye av vår identitet til naturen, sier han.

Jordheim mener at mye av det som tradisjonelt ses på som en utvikling i riktig retning i andre land, ikke nødvendigvis forstås på samme måte i Skandinavia.

– At flere flytter inn til byer for eksempel, oppfattes ikke nødvendigvis som et fremskritt. I den skandinaviske diskursen er ideen og tanker om naturen idealet – ikke sivilisasjon som sådan. Slik sett blir hele ideen om sivilisasjon et paradoks, sier han.

Grobunn for sosialdarwinismen

Jordheim mener at synet på naturen også gjenspeiles i hvilke følelser som ses på som siviliserte i Skandinavia.

– I mange andre land innebærer en siviliseringsprosess at følelser skal temmes. Slik er det ikke nødvendigvis i Skandinavia. Antatt naturlige følelser, slik som mot, sinne og morsinstinkt blir også sett på som attråverdig, sier han.

I sin forskning har Jordheim vært opptatt av hvordan synet på sivilisasjon, natur og følelser bidro til at sosialdarwinismen fikk et klart fotfeste i Skandinavia, og særlig i Norge.

– Man hadde allerede en stor aksept for ideer som ble forklart ut fra natur. Med sosialdarwinismen kunne sivilisert tenkning få en plass samtidig som naturen beholdt sin posisjon, mener Jordheim.

Privat og globalt

Jordheim mener at noe av det som gjør prosjektet særlig spennende er at det til dels handler om svært private forhold – samtidig som det handler om globale forhold.

– På det ene siden handler dette om hvordan du oppfører deg innenfor hjemmets fire vegger. Hvordan oppfører du deg overfor kone og barn? Hva er idealet?

Samtidig handler dette om nasjonen og verdensordenen, mener Jordheim.

– For alle land er og har det vært viktig å fremstå som siviliserte. Hvor sivilisert et land anses for å være er avgjørende for hvilken plass man inntar på den globale rangstigen, sier han.

Lenke:

Forskningsprosjekt: Civility, Virtue and Emotions in Europe and Asia