Lykke og økonomisk vekst: Norge kan glede seg over flere tiår med sammenhengende økonomisk vekst (målt i BNP Brutto Nasjonalprodukt). Økt rikdom har imidlertid ikke gjort oss lykkeligere.

Det har vært en utbredt oppfatning at Norge er et rikt land fordi vi disponerer så store naturressurser.

Likevel utgjorde ikke olje- og gassreservene mer enn rundt 12 prosent av den norske nasjonalformuen i 2004, mens produsert realkapital utgjør rundt 12 prosent av nasjonalformuen.

Menneskene er langt viktigere enn både olje, gass og produsert realkapital. Humankapitalen utgjør 73 prosent, nesten tre fjerdedeler av vår nasjonalformue.

Så hvordan forvaltes vår humankapital?

Høyere lønnsinntekt og mer penger til sykehus og utdanning ser ikke ut til å gi ytterligere motivasjon eller kvalitativ forbedring av humankapitalen.

- Norge må gripe sjansen til å gjøre virkelig forbedringer i den viktigste delen av nasjonalformuen; humankapitalen, foreslår professor Guri Hjeltnes og førstelektor Per Espen Stoknes i rapporten Fremtidsbilder 2030, utgitt av Handelshøyskolen BI.

- Vi må fokusere mer på menneskelig utvikling enn lønn, fremholder BI-forskerne.

Kan vi kjøpe oss lykke?

Det korte svaret er ja. Rike mennesker er gjennomsnittlig lykkeligere enn fattige. Og rike land har gjennomsnittlig klart mer lykkelige innbyggere enn fattige land.

Men penger kjøper deg ikke stadig mer lykke. Undersøkelser av menneskers lykke bekrefter antagelsen om at så snart du har nok til klær, hus og mat, så begynner hver ekstra krone du skaffer deg å bety mindre og mindre.

De siste tyve årene har det vokst frem en hel vitenskap om måling av lykke og lignende sosiale måltall. Stadig flere målemetoder blir utviklet for å operasjonalisere og tallfeste livskvalitet, tilfredshet og lykkefølelse.

Det fins nå professorater i lykke ved ledende internasjonale universiteter. Området har fått sine første internasjonale fagtidsskrifter, for eksempel Journal of Happiness Studies.

Lykkefølelse, eller psykisk velvære, kan studeres også vitenskaplig og kvantitativt. Endelig har en viktig egenskap ved sjelen, stemningsleie, blitt offentlig tilgjengelig - på et språk som vårt samfunn forstår: Tall.

Tallenes tale

Kan vi da kjøpe oss lykke? Tallene forteller: Ja, pengene skaper mer psykisk velvære inntil det nivå som rike land nådde i 1950-60 årene. Men også nei.

Ytterligere inntektsøkning over dette nivå, skaper ikke mer lykke eller tilfredshet. Forholdet mellom inntektsøkning og andelen svært lykkelige mennesker i USA i løpet av femti års økonomisk vekst viser denne utflatingen med all mulig tydelighet.

Femti års økonomisk vekst har altså ikke ført til flere lykkelige mennesker.

Tilsvarende tall for Norge siden 1985 viser det samme. Funnene gjelder ikke bare gjennomsnittstall for hele befolkningen per år:

Følger man de samme personene etter hvert som de blir rikere, så viser det seg at disse heller ikke blir lykkeligere når inntekten vokser.

Rike og fattige land

I verden finnes nå et kjempeparadoks: De rike landene gir innbyggerne stadig høyere inntekt per hode, men ikke mer lykke eller tilfredshet.

Samtidig, i de fattige landene, hvor ekstra inntekt og velstand virkelig ville gi store utslag i lykke og tilfredshet, forblir inntektsnivåene svært lave.

Den rike verden - som blir stadig rikere - har også mer depresjon, mer alkoholisme og kriminalitet nå enn for 50 år siden.

Dette er ikke bare underlig, bemerkelsesverdig og oppsiktsvekkende. Det har i seg et kommende sosialt, økonomisk og politisk jordskjelv.

Vi har bare ikke merket virkningene av det ennå, fordi måten vi tenker om penger på ikke har gjort det lett for oss å ta det inn.

Brutto Nasjonal Lykke

Helt siden Adam Smith har økonomer brukt en modell for mennesker som sier at vi handler rasjonelt for å øke vår egennytte (i materiell forstand) både nå og for fremtiden.

Den nye vitenskapen lykkeforskning - en sammensmeltning mellom psykologi, sosiologi og økonomi - foreslår altså nå at vi erstatter materiell velstand med psykisk velvære som overordnet modell.

Vi kan legge til grunn for denne virkelig nye økonomien at mennesker handler - ut i fra et mangfold av rasjonalitetsformer - for å øke nåværende og fremtidig lykke.

Guri Hjeltnes og Per Espen Stoknes tegner ut et fremtidsbilde for 2030 der BNP erstattes av BNL (Brutto Nasjonal Lykke) som vår viktigste samfunnsindikator.

Referanser:

Sju forskere ved Handelshøyskolen BI har utviklet Fremtidsbilder 2030 for Norge i en global verden. Denne artikkelen baserer seg på professor Guri Hjeltnes og førstelektor Per Espen Stoknes kapittel Norge i verden: nye muligheter.

Du kan lese mer om lykkeforskning i notatet Forholdet mellom økonomisk vekst og lykke-indikatorerØkonomisk%20vekst%20vs%20Lykke.pdf, skrevet av psykolog g førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI.