Dine skritt i bunadsstasen går ikke ubemerket hen. Blant norske flagg og isspisende unger følger forskere med.

– Det ble ikke mye fri på oss i dagene rundt 17. mai. Vi deltar på jubileumsarrangementene for å registrere stemninger, hvem som er til stede, om de har pyntet seg, og reaksjoner på feiringen, sier Olaf Aagedal, sosiologiprofessor ved Stiftelsen Kirkeforskning.

Han leder et tverrfaglig forskningsprosjekt som studerer oss når vi feirer Grunnlovsjubileet 2014.

Årets feiring er en god anledning til å forske på fenomenet nasjonalt jubileum. Det er en mengde arrangementer der vi gjør opp status 200 år etter at grunnloven ble til. En gigantisk kulturdugnad, kaller Aagedal det.

Forskerne lurer på hva vi gjør med jubileet og hva det gjør med oss.

Klump i halsen eller kvalm

Sosiologer, historikere, statsvitere og en antropolog analyserer feiringen fra mange kanter: Intervjuer, spørreundersøkelser, analyser av taler og medier, fredete bygninger og minnesmerker.

Hva slags bilder forsøker arrangørene å skape? Hvem kommer på feiringen, er det bare de over femti med forfedre fra Norge eller kommer også yngre mennesker og innvandrere?

Hvordan opplever vi festen? Hva sitter vi igjen med, hva har vi eventuelt lært? Hvilke diskusjoner er ubehagelige og hvilke bekrefter samholdet?

• Les også: Sjørøverdommere skrev grunnloven vår

Forskerne er underveis, og har ikke så mange resultater ennå. Men Aagedal røper at 17. mai er vanskelig å endre selv om det er grunnlovsjubileum.

– Ni av ti sier at de allerede feirer dagen, men det er mulig at det i år var enda litt flere til stede enn vanlig og at den gjorde et annerledes inntrykk.

– Det blir interessant å høre hvilke kroppsliggjorte erfaringer folk husker fra feiringen. Det som setter seg i kroppen som en frysning på ryggen, klump i halsen, eller kvalmefølelse, sier Aagedal.

Feiringen kan påvirke vår identitet

Kanskje feiringen gjør at vi stopper opp og tenker gjennom hvem vi er og hvor vi skal, både som samfunn og privatpersoner. Aagedal tror jubileet kan ha noe å si for vår identitet gjennom at vi blir mer bevisste på hva som har formet oss og hva vi ønsker for framtida.

– På den andre siden viser tidligere undersøkelser at en del synes slike feiringer er en pest og en plage. Folket er som oftest delt, det så vi også under kronprinsbryllupet i 2001, sier Aagedal.

Han er spent på om den massive feiringen vil bli for mye av det gode for enkelte.

– Det er nesten umulig ikke å bli dratt inn i det, selv om man mener det er tull og sløsing med penger. Under kronprinsbryllupet fortalte noen at de rømte til skogs og kastet avisa, det var rene fluktforsøk, sier Aagedal.

Han forteller at det allerede har kommet reaksjoner på kulturarrangementer som noen synes virker statlig framprovosert, «alle» må gjøre noe under jubileet.

Elite og folk flest

Forskerne har også merket seg om samfunnseliten og den vanlige borger er atskilt eller feirer sammen.

– Stortingets minnemøte 15. mai var lukket, med kongehuset og andre spesielt inviterte. Men etterpå menget stortingsrepresentantene seg med folket og serverte dem kake, sier Aagedal.

Han nevner et annet jubileum, 100-årsfeiringen av frigjøringen i 1905. Da var det også et lukket møte, men ingen folkefest og mingling i etterkant.

– Det ser ut til at man i år har Norge som et likestilt land som profil på feiringen, sier Aagedal.

– Det ble lagt merke til, en deltaker jeg snakket med på arrangementet sa at vi er heldige som bor i et land der politikerne kan gå fritt rundt og snakke med folk.

Omstridt statue av danskekongen

Minnepolitikk, kaller Aagedal feiringen. Gjennom den bestemmer myndighetene, og til dels folket, hvordan fortida skal tolkes og dermed hvem vi er blitt i dag.

Det er fysiske minnesmerker, som den omstridte statuen av danske Christian Frederik, Norges konge i 1814, som nylig ble avduket foran Stortinget. Noen mente han ikke fortjente statuen.

– Med den har samfunnet bestemt seg for å gi ham anerkjennelse, og lagt føringer for framtidig tolkning av historien. Barn vil spørre hvem han er og hvorfor han står der, sier Aagedal.

• Les også: Grunnloven vår kom på tampen av revolusjonenes tid

Og det er kulturelle minner, som hva Grunnloven inneholder og hvilke deler av den som definerer oss som samfunn i dag.

– I jubileumsåret blir prinsippene om demokrati og rettsvern løftet fram i media. Da får folk også kanskje mer kunnskap om dem. Jubileet blir en bekreftelse på at disse verdiene er en felles plattform.

– Bedre enn fryktet

Et jubileum kan også utfordre den nasjonale identiteten.

På forhånd var Aagedal bekymret for at jubileumsfeiringen ville bli pompøs og tannløs. Det var problemet med de danske grunnlovsfeiringene en kollega studerte.

• Les også: 17. mai må være demokratimuskelen

Nå ser han at det allerede har vært diskusjoner om menneskerettighetsspørsmål skal tas inn i grunnloven, hvorfor vi feirer demokratiet og samtidig ikke kan ta imot Dalai Lama på Norgesbesøk, og hvordan jødeparagrafen kom inn i grunnloven.

– Det har blitt bedre enn fryktet. Kritikken burde bidra til at det ikke bare blir selvforherligelse, sier Aagedal.