Det er ikke sikkert du blir så mye lykkeligere av å jobbe i en resepsjon enn på en fabrikk. I hvert fall ikke hvis du er amerikaner. (Foto: Colourbox)
Det er ikke sikkert du blir så mye lykkeligere av å jobbe i en resepsjon enn på en fabrikk. I hvert fall ikke hvis du er amerikaner. (Foto: Colourbox)

Liten klassereise gir ingen jubel

Amerikanere som får en bedre jobb enn foreldrene, finner mindre mening i livet enn de som blir igjen i arbeiderklassen. Engelskmennene er derimot fornøyde med å bevege seg et lite skritt oppover.

Å klatre på samfunnets stige er en drøm for mange. Ikke minst er det ingrediensene i den amerikanske drømmen. Men gjør det amerikanerne lykkeligere å kare seg oppover i det sosiale hierarkiet?

Ikke nødvendigvis, fant engelske forskere ut da de ville undersøke hvordan livsløpet ditt påvirker lykken når du blir eldre.

De så nærmere på to store spørreundersøkelser fra England og USA blant folk over 50 år. Noe av det de undersøkte var om det å få en bedre jobb enn foreldrene kan gjøre deg mer fornøyd.

Funnene overrasker kanskje.

For om foreldrene dine var arbeiderklasse i USA, og du får det som er regnet som en litt bedre jobb, blir du faktisk mindre lykkelig enn amerikanere som forblir arbeiderklasse.

Slik er det ikke i England. Der er arbeiderklassefolk fornøyde med å bevege seg et hakk oppover.

Arbeiderklasse vil si at du jobber med manuelt arbeid med få krav til utdanning, for eksempel på en fabrikk. Den lavere middelklassen jobber kanskje i servicesektoren og har noe mer utdanning. De høyere klassene er i jobber som gjerne krever høyere utdanning. Men amerikanske og engelske forskere definerer ofte klasse litt ulikt.

Ulike typer lykke

Det finnes ulike typer lykke, ifølge lykkeforskerne. De deler den gjerne inn i glade følelser i øyeblikket, tilfredshet med livet generelt, og følelsen av mestring eller mening i tilværelsen. Det å jobbe hardt for å oppnå noe kan gi en følelse av mening.

Det er bare den siste typen lykke forskerne tar for seg her – mestring og mening.

Når forskerne skal måle den typen lykke som viser fruktene av hardt arbeid, spør de om hvor godt folk kjenner seg igjen i påstander som «Jeg føler at livet er fullt av muligheter».

Den amerikanske drømmen ødelegger

En mulig forklaring på at amerikanerne ikke finner så mye mening i litt sosial klatring kan være forventningene i det amerikanske samfunnet. Den amerikanske drømmen kan ha noe av skylda, tror forskerne.

For det finnes sterke forestillinger om at drømmen er innenfor rekkevidde bare du prøver hardt nok. Er det forventet at du klatrer, blir opplevelsen kanskje ikke så storslagen om du faktisk får det til.

I England tror forskerne at folks inntrykk er at klassene er mer fastlåste. Satt på spissen: Du er født inn i en klasse og ingen forventer at du skal rikke deg av flekken. Lykken blir desto større om du klarer det.

Illusjonen om suksess

Forventningene kan altså spille en rolle for hvor lykkelige framgang gjør oss, mener forskerne.

Det synes lykkeforsker Joar Vittersø høres ut som en rimelig forklaring.

– Forventningene er nok større i USA, der ideen om å være sin egen lykkes smed står sterkt. Man trenger en brattere klassereise for å bli fornøyd enn i England, sier psykologiprofessoren ved UiT Norges arktiske universitet.

Han viser til en undersøkelse blant amerikanere:

– 40 prosent tror faktisk at de enten allerede befinner seg blant de én prosent rikeste eller at de kommer til å havne der en gang i framtida. Det sier noe om hvilke illusjoner mange amerikanere har om egen suksess.

– Ikke mulighetenes land

For USA er ikke «mulighetenes land», forteller Vittersø.

– Det er en del forskning som viser at muligheten til å bevege seg oppover er mindre i USA enn i mange andre land, sier han.

Folk i noen søramerikanske og europeiske land har sjeldnere forventninger om å stige sosialt, men mange flere gjør det enn i USA.

I land som Brasil har store deler av befolkningen gått fra fattigdom til middelklasse, skriver NRK.

Noe forskning viser også at det er litt færre som beveger seg oppover i USA enn i England. Men i den nye studien er det omvendt, en litt større andel av arbeiderklassebarna ender i arbeiderklassen i England enn i USA.

Middelklassen krymper

En annen forklaring på amerikanernes mismot kan være at det neppe er så mye mer lukrativt å jobbe i servicesektoren enn på gulvet i USA, spekulerer de engelske forskerne. En arbeider som mister den manuelle jobben på fabrikken, får ikke nødvendigvis større kontroll over eget liv i servicesektoren, selv om han formelt sett havner høyere i jobbhierarkiet.

– Dette stiller spørsmål ved verdien av å leve den amerikanske drømmen, sier en av forskerne, Bram Vanhoutte ved University of Manchester, i en pressemelding.

Det blir for øvrig en stadig mindre middelklasse i USA. Etter finanskrisen har en del middelklassejobber blitt lavtlønnede, ifølge The Washington Post.

Store klassereiser gir mening

Amerikanerne har nok høyere forventninger til å stige sosialt enn mange andre, mener Joar Vittersø, psykologiprofessor og lykkeforsker. (Foto: UiT Norges arktiske universitet)
Amerikanerne har nok høyere forventninger til å stige sosialt enn mange andre, mener Joar Vittersø, psykologiprofessor og lykkeforsker. (Foto: UiT Norges arktiske universitet)

Å bevege seg fra nederst til øverst gjorde derimot folk fornøyde i begge land, selv om funnene for USA ikke er sterke nok til å være gyldige i den statistiske analysen.

Forskerne har ikke sammenlignet landene, så de kan ikke si om folk er mer fornøyde i det ene eller andre landet.

I analysen sjekket de at inntekt, alder, kjønn, etnisitet og sivilstatus ikke forstyrret funnene.

De engelske forskerne forsøkte også å se om klassereisen påvirket en annen type lykke, tilfredshet, men her fant de ikke noen klare sammenhenger.

Det kan skyldes at vi blir generelt mer tilfredse med livet etter hvert som vi blir eldre. Men mangelen på resultater kan like gjerne skyldes måten studien er gjort på, ifølge Vittersø.

Forskerne har nemlig ikke målt tilfredshet på en god nok måte. De blander sammen de ulike typene lykke og klarer ikke å sammenligne dem ordentlig, mener han.

Skeptisk til studien

Vittersø synes også at studien har andre svakheter.

– Jeg er ikke veldig imponert, sier den norske psykologiprofessoren.

– De har store datasett med mange mennesker. Hvis det finnes sammenhenger i den virkelige verden, bør de derfor dukke opp i forskernes tallmateriale. Likevel er de mest interessante trendene ikke særlig sterke, statistisk sett.

– Forskerne stiller spennende spørsmål, men de kommer ikke helt i mål med å svare på dem.

Vi kan likevel stole på konklusjonen om at en liten klassereise i USA ikke alltid gjør lykkelig, mener Vittersø.

Referanse:

Bram Vanhoutte og James Nazroo: Life Course Pathways to Later Life Wellbeing: A Comparative Study of the Role of Socio-Economic Position in England and the U.S. Journal of Population Ageing, 10. juli 2015, doi: 10.1007/s12062-015-9127-x.

Powered by Labrador CMS