Det er ikke lett med disse forholdene, hverken for gammel eller ung.

Lettere blir det kanskje ikke hvis man skal trykke resultatene fra denne britiske undersøkelsen til sitt bryst. Kvinner og menn har det rett og slett mentalt sett best på en uforenelig måte i ett og samme forhold.

Menn for eksempel har det best som samboere, mens kvinner har det best i ekteskap. Én av partene må bli mindre lykkelig, med andre ord.

Og dette gjelder de fleste andre formene for forholdsparametre også; det som er bra for menn er ikke bra for kvinner - og omvendt.

Serieforhold

Menns mentale helse er bra for de som har en serie av forhold.

Ikke overraskende er derimot dette ikke bra for kvinner; de blir frustrerte og scorer her lavt på den mentale helsestatusen.

Single kvinner har bra mental helse, men dette gjelder selvfølgelig ikke single menn.

Best med den første

Den første store kjærligheten er imidlertid den aller, aller beste for begge kjønn, forutsatt at den varer livet ut.

Alt i alt så har menn og kvinner det best i et eller annet slags forhold, og begge kjønn får en mental knekk etter et brudd.

Kvinner tar imidlertid partnerskapsbrudd hardere enn menn, og de bruker lengre tid på å komme seg etterpå.

Vil sjekke årsaker

De britiske forskerne bak undersøkelsen intervjuet 5 000 menn og kvinner årlig mellom 1991 til 1999 for å finne fram til de forholdsmessige deprimerende sammenhengende.

De vil nå forske videre på årsakene til funnene, og særlig vurdere hva barn, finansielle ressurser og arbeid kan ha å si for forholdet mellom menn og kvinner.

For min egen del holder jeg en liten knapp på en enkel, evolusjonsbiologisk forklaring: Menn kan og vil spre genene sine, mens kvinner er opptatt av å sikre avkommet sitt ved å investere sikkerhet i det. Noen bedre?

Lenke: Partnership history and mental health over time