Mye folk gav kulturell eksplosjon

Det var stigende befolkningstetthet, og ikke en økning av hjernekapasiteten vår, som startet utviklingen av menneskelig atferd for‭ ‬90 000‭ ‬år siden, antyder en ny britisk undersøkelse.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hjernen er et veldig smart organ.‭ ‬Men det er ikke den som har fått oss til å utvikle oss til en helt unik art.‭ ‬Det mener en gruppe forskere fra University College London.‭

De har nettopp offentliggjort en ny undersøkelse i tidsskriftet Science,‭ ‬som antyder at det er befolkningstettheten som har drevet utviklingen av moderne menneskelig atferd,‭ ‬da den begynte for‭ ‬90 000‭ ‬år siden.‭

Det vil si for eksempel å tegne symboler på veggen i en hule,‭ ‬lage feller i forbindelse med jakt og lage musikkinstrumenter.‭

Det britiske forskerteamet mener at fortidsmennesket bare kunne opprettholde de komplekse ferdighetene det hadde lært fra sine forfedre hvis det hadde tilstrekkelig interaksjon med andre mennesker.‭ ‬

Datamodeller

Forskerne fant,‭ ‬ved å bruke datasimuleringer over sosial læring,‭ ‬at grupper med mer eller mindre velutviklede ferdigheter har eksistert på samme tid,‭ ‬og at graden av utvikling har vært knyttet til befolkningstettheten i det lokale miljøet.‭

Forskerne fant også ut at befolkningstettheten var den samme da mennesket i Sør-Sahara,‭ ‬Europa og Midtøsten fikk en moderne atferd,‭ ‬på tross av at dette skjedde på forskjellige tidspunkter.‭ ‬

Det forklarer at utviklingen i Sør-Sahara forsvant i en periode.‭ ‬Årsaken var ifølge forskerne at området ble relativt tynt befolket.‭

Forklarer bedre

− Forskere er kommet med mange forslag til hvorfor de kulturelle eksplosjonene oppsto‭ ‬når de gjorde det,‭ ‬og der hvor det skjedde,‭ ‬sier professor Stephen Shennan fra University College London.‭ ‬

− For eksempel at nye mutasjoner førte til bedre hjerner,‭ ‬at språket ble utviklet,‭ ‬og at mennesket spredde seg til nye miljøer som krevde at man utviklet nye teknologier for å overleve.‭

Han mener at ingen av disse forklaringene kan redegjøre tilfredsstillende for hvorfor sporene fra moderne menneskelig atferd er dukket opp forskjellige steder på forskjellige tidspunkter,‭ ‬og hvorfor denne utviklingen i en periode forsvant fra Afrika igjen.‭

Det kan den britiske undersøkelsen forklare,‭ ‬sier Shennan.‭

Interaksjon avgjør utvikling‭

Det er ikke den danske biologiske antropologen Pia Bennike helt sikker på.‭ ‬Hun er gjesteprofessor på Saxo-instituttet ved København universitet og har forsket på fortidsmennesket.‭

Bennike synes den britiske teorien er et interessant innspill i den vitenskapelige diskusjonen om hva som startet menneskets unike utvikling,‭ ‬men at bildet er mer nyansert:‭

− Det er veldig mange forskjellige faktorer som kan forklare den endringen.‭ ‬Men det er klart at gruppen av mennesker må ha en viss størrelse før det skjer en utvikling.‭ ‬

− For eksempel i forhold til utviklingen av atferd og symboler,‭ ‬hvor gruppen må være stor nok til at det er noen å vise sin status til ved hjelp av et symbol,‭ ‬som for eksempel et ravsmykke eller en fruktbarhetsgudinne.‭ ‬

− Men stor befolkningstetthet har også visse ulemper,‭ ‬sier antropologen.‭

Stor befolkningstetthet ‬er ofte relatert til at flere sykdommer kan oppstå og at flere konkurrerer om de samme ressursene.‭ ‬Det kan ha hemmet utviklingen.‭

Bennike heller mer til at det er forskjellige,‭ ‬sammenfallende omstendigheter som har startet utviklingen av vår unike atferd.‭

Utvikler oss på samme måte som fortidsmennesket‭

Forskerne på University College London er ikke like usikre på oppdagelsen sin.‭ ‬Dr.‭ ‬Mark Thomas er en del av forskerteamet og sier:‭

− Ironisk nok later det til at oppdagelsen vår om at vellykket innovasjon handler mindre om hvor smart man er enn om hvor tett kontakt man har med andre mennesker,‭ kan være like relevant i dag som for‭ ‬90 000‭ ‬år siden.

Referanse‭ og lenker

Late Pleistocene Demography and the Appearance of Modern Human Behavior,‭ ‬Science‭ ‬5‭ ‬June‭ ‬2009:‭ ‬Vol.‭ ‬324.‭ ‬no.‭ ‬5932,‭ ‬pp.‭ ‬1298-1301,‭ ‬DOI:‭ ‬10.1126/science.‭ ‬1170165‭

Pia Benikkes profil‭

 

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS