Spøkelser hjemsøker flatskjermen

Glem alt om gamle, støvete slott med låste rom. I dag opplever folk fra alle sosiale lag spøkelser i sine hus og leiligheter. Dette er beskrevet i ny dansk forskning som undersøker hva opplevelsene gjør med forholdet vårt til hus og hjem.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)

Kirsten Marie Raahauge

Kirsten Marie Raahauge er ikke spøkelsesjeger eller spøkelsesutdriver, og hun undersøker ikke om spøkelser eksisterer.

I stedet forsøker hun å finne ut hvordan opplevelsen av hjemsøking knytter seg til de rommene hvor de blir opplevd, og hvordan de uforklarlige opplevelsene påvirker mennesker og oppfatningen vår av rom.

 

Tre tema i forskningen

Kirsten Marie Raahauge mener at forskningen overordnet belyser tre tema og viktige aspekter av menneskets forhold til livet i hverdagen:

1) Kampen om territoriet

Vi vil ha kontroll over hva som kommer ut og inn av hjemmene våre, og derfor setter opplevelsen av hjemsøking i gang overveielser om viktige sosiale og kulturelle verdier.

2) Vår oppfatning av rom og materialitet

Hjemmet vårt er naturlig for oss i en slik grad at vi først tenker over rammene når de blir utfordret av overnaturlige hendelser.

3) Grensene for hva våre sosiale og kulturelle verdener omfatter

– Mange sier at det er mer mellom himmel og jord, men når de plutselig blir nappet i øreringen av en usynlig hånd eller hører klaveret spille i et tomt rom, er det likevel ikke en del av forventningen om hvordan livet her på jorden bør være.

Ifølge Raahauge kan man finne igjen temaene i forbindelse med andre hjemsøkte bygninger som teatre, museer, kloster, hoteller, barnehager og hangarer, noe prosjektet også kommer til å se på.

En gang bodde de gjennomsiktige mennene alltid på slott eller herregårder.

De beveget seg rundt i skumle kjellere eller i avlukkede rom i den fjerne enden av hovedbygningen, og raslet med lenker eller sendte kald pust nedover nakken på skrekkslagne gjester og beboere.

Etter sigende hjemsøker spøkelsene fremdeles den dag i dag store bygninger med en lang historie. Koldinghus, Moesgård Museum og store frisergårder på Jylland. Dragsholm, Selsø og Rosenborg Slot på Sjælland.

Men det er ikke alt.

Ny, dansk forskning viser at opplevelser av spøkelser i vår moderne verden setter inn i mange andre slags rom enn gamle herregårder eller i kjelleren og på loftet.

Dansker ser eller hører spøkelser både i stuen, i det nybygde huset, på soverommet i den gamle leiligheten og faktisk også på en kjøretur i bilen.

Det forteller antropolog Kirsten Marie Raahauge, som undersøker danskenes opplevelser av uforklarlige fenomener i hjemmet. Hun forsøker å avdekke hvordan vi reagerer når vi føler at hjemmet vårt er invadert, og når opplevelsen av spøkelser knytter seg til spesielle rom eller situasjoner.

– Nå for tiden kan det uvirkelige bli virkelig på banale regnværsdager og på helt vanlige mandag morgener, konstaterer Raahauge, førsteamanuensis i visuell kommunikasjon og kultur på Danmarks Designskole.

– Det gjør det helt annerledes enn de typiske spøkelseshistoriene vi hørte rundt leirbålet da vi var små. Det er ikke lengre bare et viktoriansk 1800-tallsfenomen på et slott en mørk natt.

Tubaspill og sigarrøyk

Skal man tro folks egne beretninger, kan nåtidens spøkelser finne på å hjemsøke alle slags familier – rik eller fattig, hos mann eller kvinne, unge eller eldre. De lager gammeldags mat i barnerommet, spiller tuba, røyker sigarer eller kaster marmorkuler ut over gulvet i det nyoppussede rommet.

Og så ser det ut til at spøkelsene elsker å forstyrre de elektriske luksusvarene våre.

De vantro ofrene forteller om underlige lyder på mobilen, om at fjernsynet skifter kanal av seg selv, eller om at cd-spilleren spiller den samme sangen om igjen, selv om eieren akkurat har slått av hele anlegget.

Det kan se ut som om alle de ondskapsfulle og utspekulerte pekene tvinger selv velutdannede akademikere til tilsynelatende tåpelige handlinger for å drive ut de spøkelsene de ellers ikke tror på. Dem vender vi tilbake til.

Gotisk uhygge i cd-spilleren

Et års tid inn i Raahauges prosjekt ser det ut til at det ikke er noen entydig konklusjon på hvor og hvordan spøkingen setter inn. Dagens spøkelseshistorier ser ut til å smadre mange av de tradisjonelle forestillingene.

(Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)

– Freud har skrevet at stillhet, mørke og ensomhet får uhyggen til å sette inn, slik vi kjenner det når barn blir redde. Slik er det ikke mer, forteller Raahauge.

– I dag foregår den dype, gotiske uhyggen også gjennom flatskjermer og cd-spillere, som er kanaler for eller forsterker opplevelsen. «Spøkelser» bruker vanlige hjem på måter som minner om de vanlige beboernes bruk. «Spøkelsene» er fulgt med i tiden.

Farget dis og uhyggelige lyder

Raahauge har så langt besøkt og intervjuet 15 dansker om opplevelsene deres av at boligen blir hjemsøkt. «Hjemsøking» er ordet personene selv bruker, i mangel av noe bedre, til å beskrive følelsen av å bli invadert av en makt som forstyrrer husfreden.

Et eksempel på en hjemsøking stammer fra Århus-området, hvor en kvinne mener hun ser farget dis i påbygget fra 2000. Det er en slags tåke som bølger rundt i stuen, nede ved gulvet, helt til den plutselig forsvinner, som om en vind blåser den vekk.

I huset, som er fra 1964, har kvinnen og venninnen hennes hørt trinn i trappen og lyden av en dør som stadig beveget seg på hengslet. Lydene stopper først da kvinnen roper: «Nå holder du faen meg opp! Jeg skal sove!»

– Beretningen er typisk for opplevelsen av hjemsøkinger, forteller Raahauge, som i tillegg til de 15 intervjuene har hatt kontakt med 75 andre dansker som gjerne vil fortelle detaljert om sine opplevelser.

– Det foregår noe de ikke kan forstå eller kontrollere. Det er ikke en person, et objekt eller noe annet gjenkjennelig, men det later til å ha en betydning man ikke kan begripe, og det er svært plagsomt.

– Alle synes det er en grenseoverskridende og krenkende opplevelse. Et hjemsøkt hjem blir et hjem i unntakstilstand, forklarer hun.

Ånder utløser handling

Det er karakteristisk at beboerne føler at uhyggelige og uforklarlige opplevelser i hjemmet tvinger dem til å reagere på en eller annen måte.

Enkelte gir ganske enkelt opp og flytter til et annet hus. Andre bestemmer seg for å bli i hjemmet og ta opp kampen med det fremmede. Enten roper de ut i rommet – slik kvinnen på Århus-området gjorde – eller også finner de opp ritualer som driver ut spøkelsene.

I et hundre år gammelt hus i Valby mente beboerne at det bredte seg en stank av kål fra et tidligere barnerom. Familien hatet lukten og ville aldri selv funnet på å lage kål.

Stanken blandet seg med lukten av gamle klassikere som karbonader, flesk, kjøttboller og sauser på tidspunkter hvor naboen nektet for å ha laget mat.

I barnerommet så kvinnen i huset ofte en eldre mann – et spøkelse, en ånd eller et gjenferd – i en gyngestol.

Mannen forsvant først da familien renoverte huset, og kvinnen satte opp et skap der gyngestolen pleide å stå, mens hun tenkte intenst på at hun erobret territoriet sitt tilbake.

Kvinnen mener selv at hun på den måten drev ut spøkelsene og gjorde huset til hjem igjen.

Kampen om eiendomsretten til boligen gjør folk utrygge. Invasjonen rokker ved den grunnleggende forståelsen av hjemmet som noe privat, forteller Raahauge.

– Vi har en idé om hjemmet som en slags celle som er omgitt av filtre som kan være materielle, som hekken og vinduet og døren og veggen og kabelen til datamaskin og TV, eller immaterielle, som dem som angår sosiale relasjoner til andre mennesker, og hvem som får komme inn og ut.

Det er ubehagelig å føle at det kommer noe uforståelig, immaterielt og på sett og vis også anti-sosialt gjennom dette nettet av filtre, og det får oss til å handle, sier hun.

Spøkelser elsker alle

De hjemsøkte familiene i Raahauges prosjekt bor i så forskjellige hjem som en leilighet i Århus, en gammel villa i Brønshøj ved København og en nyrenovert villa på Nord-Sjælland.

(Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)

De har forskjellige venner og syn på livet, men de fleste deler likevel en felles følelse: Fornemmelsen av å være isolert med masse tvil og frustrasjon, som man er redd for å snakke om fordi man er redd for hvordan omverdenen vil reagere.

– Dette er noe alle synes er unormalt. Noen av de hjemsøkte er akademikere som kan skrive mange punktum i titlene sine, og likevel ser de ting som de har lært å ikke tro på.

– De vet ikke hva de skal gjøre, for de regner med at de er alene om erfaringene sine. Det er ganske vanlige mennesker fra alle samfunnslag som blir påvirket av å møte først et spøkelse og deretter et tabu, sier Raahauge.

Forskeren har funnet fram til deltakerne ved å spørre seg fram. Erfaringen viser at en gruppe på 5-10 mennesker nesten alltid vil inneholde noen som har opplevd noe merkelig, eller som noen som mener de har sett spøkelser.

Opplevelser overrasker

Det er vanlig å anta at spesielle eller traumatiske omstendigheter som for eksempel dødsfall, skilsmisse eller barn som flytter hjemmefra kan få folk til å oppleve noe som ikke er nødvendigvis er der.

Raahauge understreker imidlertid at de fleste mennesker selv blir overrasket over opplevelsen, nettopp fordi de ikke har kunnet sette det inn i en større ramme eller få det til å passe med tidspunktet i livene sine.

Noen ganger opplever folk til og med at tidspunktet nærmest blir definert for dem.

Et eksempel er den kanskje mest radikale og oppsiktsvekkende formen for utdrivelse som Raahauge har hørt om – i Skæring ved Århus.

Den noe spesielle spøkelseshistorien utfolder seg hos den samme kvinnen som tidligere hørte mystiske lyder i trappen og så disen over gulvet.

Eksorsisme ved bil

Kvinnen er gift og mor til to, og det viser det seg at også hennes ellers skeptiske datter flere ganger har følt seg overvåket og redd i påbygget.

Da jentas mobiltelefon begynner å komme med merkelige lyder, blir det for mye, og mor og datter går på nettet for å finne en spøkelsesutdriver.

Pratet om en spøkelsesutdriver får nå mannen i huset opp av stolen. Det viser seg nemlig at han flere ganger – og uten noen andre i huset har vært klar over det – har sett en gjennomsiktig skikkelse iført hvit skjorte og svarte bukser.

Når han hører om datterens redsel, er det slutt på tålmodigheten hans.

Da mannen neste gang ser den gjennomsiktige skikkelsen, går han direkte opp til den og spør om det er den avdøde tidligere eieren av huset.

Uten å vente på svar, ber han skikkelsen om å følge med ut i bilen. Han åpner bildøra, ber skikkelsen sette seg inn og kjører den halvannen kilometer av gårde til det huset hvor den avdøde mannens kone nå bor.

– Gå ut, her bor din kone, kommanderer han.

Siden den dagen har ikke datteren følt seg overvåket, og mannen har ikke sett skikkelsen.

Det har til gjengjeld enken i huset, halvannen kilometer unna. Hun opplevde etter sigende spøkelset av sin avdøde mann nettopp den dagen, da det ble avlevert i bil.

– Biler som frakter den overnaturlige gjesten, besvergelser som legger fram hvem som bor i huset nå, og konkrete, Feng Shui-aktige endringer av hjemmets materielle substanser; slike manipulasjonsteknikker virker.

– Forbindelsen mellom hjem og «hjemsøking» er altså mulige å endre, i hvert fall noen ganger, konstaterer Raahauge.

Poltergeist inspirerer

Videnskab.dk har tidligere beskrevet hvordan folks beskrivelser av UFOer i Danmark ser ut til å være definert av hvordan vi forventer at en UFO ser ut, fordi vi har hørt om dem i mediene eller har sett dem fly rundt på kinolerretet.

Ifølge Raahauge er spøkelsesopplevelser også tydelig påvirket av kulturen vår, ikke minst av filmer som Steven Spielbergs Poltergeist.

Filmen handler om en amerikansk familie som blir hjemsøkt av ondsinnede spøkelser som stiger opp i huset fra den skjulte og glemte kirkegården – og som særlig kommuniserer gjennom husets fjernsyn.

– Det er noen helt opplagte forbindelser mellom filmer som Poltergeist og den måten folk opplever spøkelser på. Det betyr ikke at de ikke opplever det, men at opplevelsene er formet av at det nå finnes datamaskiner, radio og TV.

– Det gir noen underlige grensetilfeller, men vi ser jo også at filmer og andre mediers representasjoner i andre sammenhenger påvirker hvordan vi oppfatter hendelser i vår vanlige hverdag, så kanskje er det likevel ikke så underlig at det også skjer her, funderer forskeren.

Positivistiske begrensninger

Inntil videre kan hun ikke komme med håndfaste konklusjoner fra arbeidet. Det ser ut til at spøkelsesopplevelsene verken knytter seg til spesielle rom, hus eller mennesker, men at de i ekstrem grad påvirker alle tre elementene.

Når Raahauge likevel forsøker å forklare hvorfor spøkingen ser ut til å ha blitt «populært» utenfor de gamle slottene, skjeler hun til forskerkollegene sine i antropologiens verden.

– I Afrika, Asia, Sør-Amerika og andre regioner for klassisk, etnografisk feltarbeid er det helt normalt for lokalbefolkningen å snakke om fenomener som ligger utover vår forståelse.

– Det er jo det stikk motsatte av her, hvor vi gjør et stort nummer av å holde det uforklarlige ute av livene våre.

– Vi vil så gjerne kategorisere verden, fordi den er langt mer kaotisk enn det vi kunne ønske oss. Vi legger ting i positivistiske kasser for å finne mening, selv om kassene ikke alltid passer. Noe av det som faller utenfor, kaller vi spøkelser, sier hun.

Kassetenkning med innebygget feil

Raahauge legger til at hun verken er interessert i at bekrefte eller avkrefte eksistensen av spøkelser i betydningen «ånder», men i stedet er fascinert av hvordan vi reagerer når det materielle i livene våre ikke «oppfører seg» normalt.

– Noen ganger betyr kassetenkningen at vi kan belyse emner på en god måte, men andre ganger viser det at vår vestlige tankegang også har sine feil. Det kan man se i disse ekstreme tilfellene, sier hun.

Raahauges forskning startet på Institutt for Antropologi på København Universitet og fortsetter på Danmarks Designskole. Hennes siste artikkel «Hjemsøgelser» blir offentliggjort etter sommerferien i tidsskriftet Antropologis tema om Hus og Hjem.

Prosjektet «Hjemsøkte hus» er støttet av Forskningsrådet for Kultur og Kommunikation. Det er en del av et større prosjekt – «Fornuftens grænseflader» - om magi i Danmark.

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker

Kirsten Marie Raahauges profil (Danmarks Designskole)

Kort beskrivelse av Kirsten Marie Raahauges prosjekt (KU)

Det overordnede prosjektetet, «Fornuftens grænseflader» (KU)

 

Powered by Labrador CMS