Det var stigende befolkningstetthet, og ikke en økning av hjernekapasiteten vår, som startet utviklingen av menneskelig atferd for 90 000 år siden, antyder en ny britisk undersøkelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hjernen er et veldig smart organ. Men det er ikke den som har fått oss til å utvikle oss til en helt unik art. Det mener en gruppe forskere fra University College London.
De har nettopp offentliggjort en ny undersøkelse i tidsskriftet Science, som antyder at det er befolkningstettheten som har drevet utviklingen av moderne menneskelig atferd, da den begynte for 90 000 år siden.
Det vil si for eksempel å tegne symboler på veggen i en hule, lage feller i forbindelse med jakt og lage musikkinstrumenter.
Det britiske forskerteamet mener at fortidsmennesket bare kunne opprettholde de komplekse ferdighetene det hadde lært fra sine forfedre hvis det hadde tilstrekkelig interaksjon med andre mennesker.
Datamodeller
Forskerne fant, ved å bruke datasimuleringer over sosial læring, at grupper med mer eller mindre velutviklede ferdigheter har eksistert på samme tid, og at graden av utvikling har vært knyttet til befolkningstettheten i det lokale miljøet.
Forskerne fant også ut at befolkningstettheten var den samme da mennesket i Sør-Sahara, Europa og Midtøsten fikk en moderne atferd, på tross av at dette skjedde på forskjellige tidspunkter.
Det forklarer at utviklingen i Sør-Sahara forsvant i en periode. Årsaken var ifølge forskerne at området ble relativt tynt befolket.
Forklarer bedre
− Forskere er kommet med mange forslag til hvorfor de kulturelle eksplosjonene oppsto når de gjorde det, og der hvor det skjedde, sier professor Stephen Shennan fra University College London.
− For eksempel at nye mutasjoner førte til bedre hjerner, at språket ble utviklet, og at mennesket spredde seg til nye miljøer som krevde at man utviklet nye teknologier for å overleve.
Han mener at ingen av disse forklaringene kan redegjøre tilfredsstillende for hvorfor sporene fra moderne menneskelig atferd er dukket opp forskjellige steder på forskjellige tidspunkter, og hvorfor denne utviklingen i en periode forsvant fra Afrika igjen.
Det kan den britiske undersøkelsen forklare, sier Shennan.
Interaksjon avgjør utvikling
Det er ikke den danske biologiske antropologen Pia Bennike helt sikker på. Hun er gjesteprofessor på Saxo-instituttet ved København universitet og har forsket på fortidsmennesket.
Bennike synes den britiske teorien er et interessant innspill i den vitenskapelige diskusjonen om hva som startet menneskets unike utvikling, men at bildet er mer nyansert:
− Det er veldig mange forskjellige faktorer som kan forklare den endringen. Men det er klart at gruppen av mennesker må ha en viss størrelse før det skjer en utvikling.
Annonse
− For eksempel i forhold til utviklingen av atferd og symboler, hvor gruppen må være stor nok til at det er noen å vise sin status til ved hjelp av et symbol, som for eksempel et ravsmykke eller en fruktbarhetsgudinne.
− Men stor befolkningstetthet har også visse ulemper, sier antropologen.
Stor befolkningstetthet er ofte relatert til at flere sykdommer kan oppstå og at flere konkurrerer om de samme ressursene. Det kan ha hemmet utviklingen.
Bennike heller mer til at det er forskjellige, sammenfallende omstendigheter som har startet utviklingen av vår unike atferd.
Utvikler oss på samme måte som fortidsmennesket
Forskerne på University College London er ikke like usikre på oppdagelsen sin. Dr. Mark Thomas er en del av forskerteamet og sier:
− Ironisk nok later det til at oppdagelsen vår om at vellykket innovasjon handler mindre om hvor smart man er enn om hvor tett kontakt man har med andre mennesker, kan være like relevant i dag som for 90 000 år siden.
