Studentene lekte lege og pasient. Da legene trodde de ga smertestillende krem, fikk pasientene mindre vondt. (Illustrajonsfoto: Elnur / Shutterstock / NTB scanpix)
Studentene lekte lege og pasient. Da legene trodde de ga smertestillende krem, fikk pasientene mindre vondt. (Illustrajonsfoto: Elnur / Shutterstock / NTB scanpix)

Legen overførte placeboeffekt til pasient i ny studie

Hvis den som behandlet trodde på behandlingen, ble pasienten bedre. Selv når medisinen egentlig ikke virket.

Publisert

Vi har lenge visst at folk blir bedre av en rekke ulike plager, bare de tror de får effektiv medisin.

Den såkalte placeboeffekten er så sterk og vanlig at enhver god studie av en medisinsk behandling må være placebokontrollert. Det betyr at forskerne lar noen pasienter få ekte medisin, mens andre får narremedisin. Da kan forskerne se om medisinen har en egen virkning, ut over placeboeffekten.

For noen sykdommer, som medisiner mot migrene, kan placeboeffekten faktisk utgjøre en stor del av behandlingseffekten.

Men det er ikke bare pasientens egen tro på behandlingen som gir denne rare virkningen. Det spiller også en rolle hva den som gir behandlingen tror.

Nå har en gruppe amerikanske forskere undersøkt denne delen av placeboeffekten nærmere.

Lekte lege og pasient

Pin-Hao Chen og kollegaene hans ved Dartmuouth College har rett og slett huket inn en gruppe studenter for å leke sykehus.

Studentene ble delt i to grupper – en som skulle være leger mens den andre var pasienter. Sammen skulle de teste en krem mot smerter i huden.

Halvparten av pasientene skulle få kremen, mens resten skulle behandles med en narrekrem. Så ble alle påført smerte, i form av en varm elektrode mot huden. Pasientene visste ikke hvilken krem de fikk, men det gjorde legene.

Legene hadde tidligere fått prøve den smertedempende kremen selv, slik at de visste hvor effektiv den var.

Men egentlig var hele greia bare lureri.

Alle ble lurt

I virkeligheten fantes det ingen virksom krem, bare en salve uten effekt.

Da legene prøvde den selv, sørget forskerne for at temperaturen i elektroden sank. Slik lurte de legene til å tro at kremen dempet smerten.

I eksperimentet med pasientene, fikk altså begge gruppene salven uten effekt. Og så var altså det store spørsmålet: Ville legenes overbevisning om salven påvirke pasientene?

Svaret er: Jepp.

Da legene trodde de ga effektiv medisin, rapporterte pasientene om mindre smerte. Det skjedde derimot ikke da legen trodde pasienten fikk narresalve.

Men hvordan kan dette ha seg? Hvordan kan legens tanker og tro påvirke hvordan pasienten føler seg?

Speilet pasientenes smerte

Chen og co tror kanskje effekten overføres igjennom legens ansiktsuttrykk.

Forskerne filmet legene mens de behandlet pasientene. Og analysene viste at ansiktsuttrykkene deres varierte, alt etter hvilken behandling de trodde pasientene fikk.

Da legene trodde de ga uvirksom narrekrem, speilet ansiktene deres mer av pasientens smerte.

Det samme mønsteret dukket også opp da forskerne gjentok testen i to andre forsøk, med nye grupper av studenter.

– Elegant og sterk studie

Harald Walach fra Poznan Medical University, som ikke har vært med på studien, mener Chens studie er elegant og sterk.

Den gir et mulig svar på hvordan behandlerens forventninger om effekt kan overføres til pasientene. Samtidig er det viktig å huske at studien har mange begrensninger, skriver Walach, i en kommentarartikkel i tidsskriftet Nature Human Behaviour.

Dette var jo en helt kunstig situasjon, hvor legene slett ikke var leger, og pasientene ikke var pasienter, påpeker han.

Pirker bare i overflaten

Vi vet ikke om studien hadde fått samme resultat med ekte leger og pasienter.

For hva har mest å si i en ekte situasjon? Er det legens ansiktsuttrykk eller informasjonen han eller hun kommer med? Eller kanskje overføres effekten av noe helt annet, som vi ikke har tenkt på?

Hva skjer når legen og pasienten har helt ulike forventninger om hvordan behandlingen skal virke? Og kan profesjonelle leger skjule hva de egentlig tror om en behandling?

Her har forskerne bare begynt å pirke i overflaten.

– Mye arbeid gjenstår, skriver Walach.

– Men denne studien vil virkelig bli et landemerke, fordi den har begynt å nøste opp i spørsmålet om hvordan placeboeffekten kan overføres.

Referanse:

P. H. A. Chen, J. H. Cheong, E. Jolly, H. Elhence, T. D. Wager & L. J. Chang, Socially transmitted placebo effects, Nature Human Behavoiur, oktober 2019. Sammendrag.