Operasjon på grunn av skuldersmerter er blitt stadig vanligere. Men forskningen peker mot at metoden ikke virker mer enn placebo. (Foto: igorstevanovic / Shutterstock / NTB scanpix)
Operasjon på grunn av skuldersmerter er blitt stadig vanligere. Men forskningen peker mot at metoden ikke virker mer enn placebo. (Foto: igorstevanovic / Shutterstock / NTB scanpix)

Verdens vanligste skulderoperasjon virket ikke

Kirurgisk behandling av inneklemt skulder virket ikke bedre enn placebo.

Published

Impingementsyndrom eller inneklemmingssyndrom er en smertetilstand i skulderen. Problemet er vanlig, og undersøkelser fra USA har vist at mellom 44 og 70 prosent av pasienter med skuldersmerter får nettopp denne diagnosen.

Behandlingen består ofte av treningsopplegg eller betennelsesdempende midler. Men noen blir ikke kvitt smertene etter slik behandling. Og i de siste årene har det blitt stadig vanligere å operere, med metoden artroskopisk subakromiell dekompression (ASD).

Det er imidlertid ikke helt klart hvor stor virkning denne typen kirurgi har, ut over ren placeboeffekt.

Noen leger har argumentert for at det opereres altfor mye. I 2013 uttalte professor og overlege Jens Ivar Brox seg for eksempel om saken i et intervju i Dagens Medisin.

Han mente at at flesteparten av slike skulderoperasjoner som blir gjennomført i Norge er unødvendige.

Nå får han støtte fra en finsk studie.

Operasjon eller bare en kikk

Mika Paavola og kollegaene hans gjorde en såkalt randomisert, placebokontrollert og dobbeltblind studie – selve gullstandarden innenfor medisinsk forskning.

Her sammenlignet forskerne to grupper med pasienter. Den ene fikk ASD-operasjon, mens hos den andre gruppa gikk kirurgen bare inn og undersøkte leddet. Det ble brukt kikkehullteknikker for begge gruppene.

Så fulgte forskerne med på hvordan det gikk med deltagerne i de neste to årene.

Hverken pasientene eller forskerne visste hvem av pasientene som hadde fått hvilken behandling.

Ingen forskjell

Det viste seg altså å ikke være noen forskjell mellom behandling og kun en undersøkelse av leddet. I begge tilfeller rapporterte pasientene om mindre smerter to år etter operasjonen, men effekten var like stor uansett inngrep.

Dermed ser det altså ut til at det spesialiserte inngrepet faktisk ikke har noen egen virkning på impingmentsyndrom, utover placeboeffekten.

– Funnene støtter ikke dagens praksis med å utføre ADS på pasienter mer impingmentsyndrom, skriver Paavola og co i konklusjonen sin.

Trening virket heller ikke

Studien støtter for så vidt heller ikke behandling med treningsopplegg. Forskerne hadde inkludert en tredje gruppe pasienter som fikk et spesialtilpasset treningsprogram med både hjemmeøvelser og besøk hos fysioterapeut.

Resultatene viste imidlertid at både ADS og kikkehullundersøkelsen faktisk hadde større effekt enn treningen.

Forskerne advarer likevel mot å tillegge dette for mye vekt. I denne gruppen var det selvfølgelig ikke mulig å gjøre noen blindtest: Både pasientene og forskerne visste jo at gruppa hadde fått trening og ikke en operasjon. Dette kan ha påvirket resultatene.

Et annet poeng er at pasientene i undersøkelsen var plukket ut etter helt spesielle kriterier. Forskerne hadde bare inkludert deltagere som hadde høy sannsynlighet for å få effekt av operasjon.

Dette vil trolig bidra til å gi bedre resultater av kirurgi enn i en mer variert pasientgruppe.

Litt få deltagere

Samtidig peker Paavola og co på at det også er visse andre svakheter ved undersøkelsen. Forskerne rekrutterte for eksempel litt færre pasienter enn de i utgangspunktet ønsket – 59 pasienter i hver gruppe, mot ønskelig 68.

De mener likevel at studien har mange sterke sider – som at den var dobbeltblind og at dette var pasienter som etter alle solemerker skulle ha god effekt av en ADS-operasjon.

Forskerne skriver også at studien deres stemmer godt overens med resultatene fra en lignende undersøkelse som nylig ble publisert i The Lancet.

Gruppa bak denne studien konkluderte omtrent som Paavola:

ADS ser ikke ut til å ha noen egen effekt på impingementsyndrom, og dette bør pasienter som vurderer å ta operasjonen få vite.

Referanse:

Mika Paavola m. fl., Subacromial decompression versus diagnostic arthroscopy for shoulder impingement: randomised, placebo surgery controlled clinical trial, BMJ, juli 2018.