Vi blir stadig eldre, og antall personer med nevrologiske sykdommer som krever lindrende behandling vil i løpet av kort tid tredoble seg som følge av dette. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Vi lever lenger, og flere får nevrologiske sykdommer mot slutten av livet.
– Nå må slike sykdommer tas inn i lindrende behandling på linje med kreft, mener nevrolog Morten Horn ved Oslo universitetssykehus.
Jo lenger vi lever, jo flere blir vi med Parkinsons, Alzheimer og slag. Disse og andre nevrologiske lidelser blir våre nye folkesykdommer.
Prognosen er dramatisk: Om noen tiår må sykehjemmene ta vare på over dobbelt så mange syke og hjelpeløse nordmenn som i dag.
Ikke bare kreft
Helsevesenet må derfor tenke nytt om lindrende behandling, et fagfelt som tradisjonelt har vært rettet mot kreft. Nå er det på tide å inkludere nevrologiske pasienter, mener Horn.
– Nevrologien er The New Frontier for lindrende behandling, sier han.
Horn er overlege ved Oslo universitetssykehus og doktorgradsstipendiat ved Institutt for klinisk medisin.
Det faglige uttrykket for lindrende behandling er palliasjon. I disse dager holder han foredrag om palliativ behandling for ikke-kreftpasienter under en landskonferanse i Oslo.
Budskapet til Horn er klart: Nevrologiske lidelser bør bli en like naturlig del av den palliative medisinen som kreft.
Nevrologien har gått gjennom en terapeutisk revolusjon. Men det finnes ingen kur mot alt. Overlegen er derfor opptatt av de som har fått de dårligste kortene, de som har en sykdom det ikke finnes behandling for. Det handler om å gi lindring og sikre en god død.
Oppskriften som virker
Nevrolog Morten Horn mener lindrende behandling i langt større grad må omfatte også nevrologiske sykdommer. (Foto: Ram Gupta, OUS)
– Onkologene har vært flinke innen palliasjon, de har funnet en oppskrift som virker. Nå må oppskriften deles, sier Horn.
Lars Jacob Stovner, professor i nevrologi ved NTNU, bekrefter at nevrologiske lidelser blir et stort helseproblem fremover. På spørsmål om han anser disse som fremtidens folkesykdommer, svarer han at det allerede er slik.
Professor Espen Dietrichs, nevrolog ved Oslo universitetssykehus, er enig med Horn i at nevrologiske sykdommer vil kreve mye ressurser i fremtiden.
– Kroniske nevrologiske sykdommer hos eldre vil utgjøre et stadig større samfunnsproblem. Behovet for palliative behandlingsformer vil dermed også øke, sier Dietrichs.
Over halvparten av budsjettet
Annonse
Tall fra 2010 viser at de årlige kostnadene knyttet til hjernens sykdommer i Norge utgjør omlag 80 milliarder kroner, ifølge en rapport. Med uttrykket ”hjernens sykdommer” sikter rapporten både til nevrologiske og psykiatriske lidelser.
Bak tallet skjuler det seg direkte medisinske kostnader og indirekte kostnader, som sykefravær.
Til sammenligning er det samlede budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet for i år på 139,2 milliarder kroner.
Are Brean, overlege ved Oslo universitetssykehus og leder av Norsk nevrologisk forening, utfyller bildet.
– Hjernens sykdommer er den viktigste årsaken til invaliditet. Dette faktum er underkommunisert i offentlig debatt. Folk vet rett og slett ikke at det er slik, sier han.
The New Frontier
Men skal nevrologien faktisk bli det nye store forskningsfeltet innen palliasjon, må også nevrologene ha inngående kunnskap på området.
Professor ved UiO Nina Aas er leder for Seksjon for lindrende behandling ved Oslo universitetssykehus. Hun kaster ballen tilbake til nevrologene og utfordrer dem til å utdanne seg innen palliasjon.
Og Horn tar imot pasningen. Han sender den også mer enn gjerne videre til sine kolleger innen nevrologien. Bare sånn kan faget hans bli The New Frontier.
