– Overraskende nok oppdaget vi at en og samme genvariant fremmer langvarig smerte hos kvinner mens den hemmer smerte hos menn, forklarer Johannes Gjerstad, professor og forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Han har ledet en studie finansiert av Forskningsrådet som omfatter nesten 300 pasienter med skiveprolaps ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus. Pasientene er fulgt opp i ett år fra de ble innlagt.

Selv om vi alle har de samme genene, finnes mange gener i flere utgaver, for eksempel en «vanlig» utgave og en «variant». Generelt sett er effekten av slik variasjon i genene uavhengig av kjønn. Men det finnes altså unntak.

Dobbelt så vondt

– Som forventet ble det henvist noen flere menn enn kvinner med skiveprolaps til sykehusene. Likevel observerte vi at mennene ble raskere bra enn kvinnene, forteller Gjerstad.

Forskningsresultater fra dyreverdenen ga forskerne et hint om at forklaringen kunne ligge i genet som koder for den såkalte OPRM1-reseptoren. Denne reseptoren er knyttet til smerteregulering.

Det viste seg at kvinnene med den minst vanlige varianten av dette genet ofte hadde mer enn dobbelt så vondt som mennene med den samme genvarianten.

På en smerteskala fra 0 til 10 rapporterte kvinnene i gjennomsnitt en smerteintensitet på cirka fire og mennene en smerteintensitet på cirka to et år etter proplaps.

Rundt en av fire er bærere av denne spesielle genvarianten.

Minst seks av ti har ryggvondt

I Norge er det antatt at mellom 60 og 80 prosent av befolkningen opplever korsryggsmerter i løpet av livet, og ingen enkeltlidelser koster samfunnet mer i form av trygdeutgifter.

Hvorfor noen utvikler langvarige korsryggsmerter etter prolaps, mens andre ikke gjør det, har lenge vært uklart.

Tidligere data fra forskerne har vist at et gen som koder for COMT-reseptoren, har betydning for smerteopplevelsen et halvt år etter prolaps. Genet som koder for OPRM1-reseptoren, ser derimot ut til å være viktig først etter et år.

På sikt kan kunnskapen fra studien kanskje bidra til bedre tilpasset forebygging og behandling.

Viktig for annen type smerte?

OPRM1-reseptoren har ikke direkte betydning for de fysiske forholdene i ryggen, men den er kjent for å være svært viktig for smerteregulering i hjernen. Derfor tror forskerne funnene kan være relevante også for andre typer smertetilstander.

– Det gjenstår å se, men vi tror at denne OPRM- genvarianten har betydning for langvarig smerte mer generelt, sier Gjerstad.

Pasientene i studien rapporterte om smerten sin gjennom spørreskjema. I tillegg vil forskerne i framtiden studere sammenhengen mellom genetiske faktorer og for eksempel sykemelding og uførhet.

Etter et år var to av tre ryggpasienter helt friske, mens den siste tredjedelen fortsatt hadde smerter. Flesteparten av dem var altså kvinner.

Hvordan er det mulig at den samme genvarianten har forskjellig virkning på menn og kvinner? Forklaringen er komplisert, men kort fortalt henger det sammen med at menns og kvinners hjerner er forskjellige.

Kombinasjon av gener og miljø

Gjerstad understreker at selv om OPRM1-genet er viktig for smertereguleringen og kan bidra til at noen utvikler kroniske smerter, er ikke det hele forklaringen.

– Genvarianten vi har studert, gir ikke alene kroniske smerter. Det er heller ikke slik at forløpet er forutbestemt selv om man er kvinne og har denne uheldige genvarianten.

– Miljøfaktorer, som psykososial arbeidsbelastning, spiller definitivt også en rolle og virker sammen med genene, påpeker Gjerstad.

Forskerne vil nå prøve å gjenskape funnene i en større gruppe arbeidstakere. Dette gjøres sammen med en forskningsgruppe i Finland.