Læreryrket er givende, men krevende.

Én av fem norske lærere vurderer å slutte i jobben, ifølge en rapport fra 2014 omtalt i en artikkel fra Norges forskningsråd.

Men hvordan kan lærerens stress gå utover elevene? Det har forskere prøvd å undersøke på ni ungdomsskoler i Midtvesten i USA.

De fikk drøyt hundre lærere til å svare på hvor stressende de syntes jobben var, og hvor godt de følte at de håndterte stresset.

Og hvis de både opplevde høyt stress og dårlig håndtering av stress, kunne forskerne i løpet av året se en negativ tendens på flere punkter hos elevene.

Nesten alle opplevde stress

Over 90 prosent av lærerne opplevde mye stress, men de fleste opplevde at de taklet stresset i høy grad, etter forskernes definisjoner.

Men 28 prosent slet med å håndtere stresset i jobben. Og i denne gruppa så forskerne mer utbrenthet, lavere forventning om mestring i jobben, flere irettesettelser av elever i klassen, og høyere nivå av depresjon blant elevene, ifølge svar fra elevene selv.

Et mønster med negativ samhandling med elevene oppstår gjerne i sammenheng med lærerens stress, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet Journal of School Psychology.

Og da året var omme, mente forskerne å kunne koble det til forstyrrende atferd og konsentrasjonsproblemer blant elevene.

Lærerne som opplevde lavt stress og syntes de håndterte stress godt, ble i mindre grad utbrent, oppga at foreldrene var mer involvert og at elevene hadde bedre sosiale ferdigheter, sammenlignet med de andre gruppene, ifølge studien.

Men hva vet vi om stress blant lærere i Norge?

Tidspress viktigste årsak til læreres utmattelse

– Vi vet at stressnivået blant norske lærere er høyt, men vi pleier ikke å bruke begrepet stress, sier professor seniorforsker Einar M. Skaalvik ved NTNU samfunnsforskning.

Han har i en årrekke forsket på lærere i Norge. Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik står blant annet bak studien om hvorfor norske lærere til å vurdere å slutte i jobben. Og denne forskningen viser de amerikanske forskerne til i den nye studien fra USA.

– Stress er et litt ullent begrep, og folk legger litt ulikt i det. Vi spør heller om utmattelse, bekymring og depresjon, for eksempel. Men derfor får vi litt andre resultater enn om vi hadde spurt om stress, sier Skaalvik til forskning.no.

– Utmattelse er ikke det samme som utbrent het, men det er nivået før utbrenthet, og vi vet at nivået av utmattelse er høyt blant norske lærere.

– Nesten alle norske lærere nesten opplever høyt tidspress. Og tidspress er den aller viktigste årsaken til utmattelse blant norske lærere. Utmattelse er en viktig årsak til at lærere vurderer å slutte som lærer.

Men det finnes også flere årsaker som ikke er like vanlige, men som påvirker lærerne det gjelder sterkt, blant annet disiplinproblemer i klasserommet og konflikt med foreldre, ifølge Skaalvik.

– Andre årsaker til utmattelse er interne konflikter, for eksempel i teamet. Andre har konflikter med ledelsen. Dette er faktorer vi kan kalle stressfaktorer.

– De som søker støtte, takler stresset best

Den viktigste positive faktoren som motvirker utmattelsen for lærere, er gode sosiale, kollegiale forhold, forteller Skaalvik.

I dem kan man søke hjelp og emosjonell støtte.

– Vi har også sett på hvordan lærere håndterer stresset når det blir mye av det. De som klarer seg best, er de som søker den sosiale støtten. Men det finnes også noen som jobber og jobber for å holde seg flytende, helt til de ikke klarer lenger. Noen takler stress ved å trene, mens andre sier at de senker ambisjonsnivået.

Det finnes imidlertid mindre kunnskap om hvordan lærernes stress påvirker norske elever, ifølge Skaalvik.

– Det mangler vi god forskning på i Norge. Vi mangler forskning som undersøker flere nivåer, altså effekten lærerens stress har på elevene. Og ikke minst på sammenhengen mellom hva ledelsen gjør og lærerne gjør, og effekten av disse to på elevene.

Forventer å mestre dårligere

Den nye amerikanske studien knytter det å oppleve at man takler stressnivået i jobben dårlig, med lav score på såkalt self-efficacy.

Akkurat dette har Skaalvik forsket mye på.

Og begrepet betyr forventet mestring. Hvis læreren forventer at hun kan mestre undervisningen og holde kontroll og orden i klassen, får hun jobben bedre til også.

– Når du går ut av lærerskolen, har du en forventning om hva du skal få til, og når du begynner å jobbe, får du nye erfaringer som kan endre forventningene om mestring, sier han.

I idretten har man vært mye mer oppmerksom på mestringsforventninger og selvtillit, mener Skaalvik.

– Forventningene man har om hvordan man kommer til mestre noe, forandrer seg over tid.

– Jeg kan vite at jeg generelt er god i matematikk. Det forandrer seg ikke. Men troen på at jeg kan klare akkurat denne typen oppgave i matematikk, for eksempel, den forandrer seg.

Bør nye lærere få en mykere start?

– De fleste nye lærere jobber veldig mye. De er redde for å ikke være godt nok forberedt, og det er forståelig.

– Men kanskje burde vi legge mindre undervisningsplikt på lærere de første årene, for å gi dem en litt mykere start.

Og for å redusere tidspresset for alle lærere, burde kravet til papirarbeid og dokumentasjon som har økt de siste årene, senkes, mener Skaalvik.

– Alle studier jeg har sett om dette, peker på at utstrakt dokumentasjonsarbeid går ut over lærernes forberedelser til undervisningen.

Referanser:

K. C. Herman mfl: Profiles of middle school teacher stress and coping: Concurrent and prospective correlates. Journal of School Psychology, februar 2020.

E. M. Skaalvik og S. Skaalvik: Teacher job satisfaction and motivation to leave the teaching profession: Relations with school context, feeling of belonging, and emotional exhaustion. Teacher and Teacher Education, august 2011. Sammendrag.