Tre av fire lærere i grunnskolen trives veldig godt med jobben og synes det er stas å bidra til at barn og ungdom lærer og utvikler seg, viser en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning.

Men samtidig tenker hver femte lærer ofte på å forlate yrket, og mange av dem gjør det også i praksis. Frafallet er størst – og økende – i begynnelsen av karrieren og blant eldre lærere, og bare noen få lærere står i yrket til de når pensjonsalderen ved fylte 67 år.

I rapporten tegnes et både dystert og håpefullt bilde av situasjonen i den norske grunnskolen.

- Ressurser til spille

– Dette er en stor undersøkelse som ble gjennomført fordi vi ville vite mer om årsakene til trivsel, stress, utmattelse og frafall blant lærere. Det er også slik at mange studenter forlater lærerutdanningen før de er ferdig. Her er det med andre ord mange ressurser som går til spille. Samtidig ser vi at lærerstanden har et stort potensiale som kan utnyttes bedre hvis arbeidsforholdene blir bedre, sier seniorforsker Einar Skaalvik ved NTNU Samfunnsforskning.

Forskerne gjennomførte både kvalitative intervjuer og en landsomfattende surveyundersøkelse, som blant annet forteller at mange lærere trives godt eller svært godt i jobben.

- Det paradoksale er at en høy grad av trivsel er kombinert med en høy grad av utmattelse, forteller Sidsel Skaalvik, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Det som gir lærerne mest trivsel, er å arbeide med barn og ungdom og bidra til at de utvikler seg faglig og sosialt.

Læreryrket gir også store muligheter til å arbeide selvstendig. Lærerne svarer i tillegg at de trives fordi yrket gir variasjon, fordi ingen dager er like, men denne uforutsigbarheten er et tveegget sverd som også kan virke stressende.

I tillegg gir den gode kontakten og samarbeidet med kolleger trivsel, men kontakten kan også være en kilde til konflikt.

Høyt tidspress fører til stress og utmattelse

Når det gjelder årsakene til stress og utmattelse, er tidspress den desidert største belastningsfaktoren.

Tidspress nevnes som en årsak til belastning av hele 94 prosent i surveyen.

– Dette er den viktigste kilden til utmattelse og utbrenthet. Tidspresset skyldes for det meste at lærerne er pålagt mye papirarbeid og rapportering og mange møter, samt ulike prosjekter som ofte kommer oppå hverandre. Lærerne blir frustrert av å bli pålagt mange oppgaver som trekker oppmerksomheten bort fra det de oppfatter som det viktigste, nemlig undervisningen og forberedelsen av denne, forteller Einar Skaalvik.

Et kjør 

Han tilføyer at lærerne på mange skoler er pålagt å være på skolen i arbeidstiden, men der får de ikke tid til å forberede seg til undervisningen. Livet på skolen er nemlig blitt så hektisk at lærerne knapt får tid til å sette seg ned.

– Jeg observerte undervisningen på to skoler og opplevde et kjør som er vanskelig å beskrive. Lærerne er i aktivitet fra tidlig om morgenen til de går hjem, forteller Sidsel Skaalvik.

Lærerne forteller også om flere andre årsaker til stress og utmattelse. Mange av dem forteller at det er vanskelig å takle den store variasjonen i elevenes forutsetninger. De føler at de mangler tid og kompetanse både til å hjelpe de flinke elevene og de som har problemer. I tillegg nevner en stor andel, hele 78 prosent, at lærehemmende atferd er en stor belastning.

Spesielt for lærere

De to arbeidslivsforskerne påpeker at arbeidsforholdene generelt har betydning for både trivsel, engasjement, nedstemthet, depresjon, psykosomatiske plager, og at mange tenker på å slutte som lærer.

– Arbeidsforhold som gir store belastninger er uheldig på to måter. For det første er det uheldig at mange lærere slutter, for da mister skoleverket ressurser. Det andre er at lærere som blir utbrent ikke gir den beste undervisningen, advarer Einar Skaalvik.

Undersøkelsen blant lærere i grunnskolen har avdekket et forhold som er spesifikt for lærere, nemlig at mange lærere opplever en indre verdikonflikt.

– Lærerrollen er veldig verdiladet, fordi mange mennesker har valgt yrket fordi de ønsket å arbeide med barn og unge. Nå forteller mange lærere at de blir overstyrt på et økende antall måter, og de opplever det som en verdikonflikt når de for eksempel må gjennomføre undervisningsmetoder eller andre tiltak som de selv ikke tror på. Vårt materiale viser at den reduserte autonomien får store negative konsekvenser for engasjement og tilhørighet. Det gjelder særlig de eldre lærerne, forteller Einar Skaalvik.

Lite sykefravær, langsom utmattelse

Ifølge rapporten er det typisk for unge lærere at de jobber veldig hardt, med lange kvelder og mye helgearbeid som brukes til forberedelser.

Dette er belastende over tid, slik at lærerne må bruke ferier og det de har av frihelger til å ta seg inn igjen. Det er likevel lite sykefravær blant yngre lærere.

– Livet blir så hektisk at mange velger bort fysiske aktiviteter som kunne vært oppbyggende, og vårt materiale tyder på at mange lærere gjennomgår en gradvis utvikling hvor de blir tappet for krefter over mange år. Det er typisk at mange begynner å gå til fysioterapeut når de er i midten av 40-årene. Når de passerer 40-50 år er ikke helgene nok til å ta seg inn igjen lenger. Da begynner enkelte å søke om redusert stilling, og noen begynner å tenke på delvis eller full uføretrygd, forteller Sidsel Skaalvik.

Må redusere tidspresset

Arbeidslivsforskerne har gjort seg mange tanker om hva som bør gjøres for å gi lærerne en mindre utmattende arbeidssituasjon.

De mener lærernes høye trivsel og sterke motivasjon tyder på at skolen har et stort potensial som kan utnyttes bedre, men det er helt nødvendig å redusere tidspresset.

- Vi mener også at vi må få tilbake den profesjonelle læreren med handlingsrom og autonomi. Men autonomi krever også kompetanse, og det betyr at vi trenger bedre lærerutdanning og etterutdanning. Mange lærere forteller at de har for lite spesialpedagogisk kompetanse til å takle de elevene som sliter eller har diagnoser. Dessverre har mange lærere heller ikke tilgang til spesialpedagogiske ressurser på arbeidsplassen, forteller Einar Skaalvik.

Anbefaler egen seniorpolitikk

De to forskerne argumenterer blant annet for at grunnskolen trenger en seniorpolitikk som kan gjøre det lettere å stå i yrket til oppnådd pensjonsalder. I tillegg bør rektorrollen avklares på en bedre måte.

 En stipendiat i prosjektet har gjort en undersøkelse blant 1500 rektorer, og fant at rektor er pålagt så mange oppgaver at det blir lite tid til pedagogisk ledelse. Rektor er i dag en konsernleder som har ansvar for rapportering, møter, økonomi, ansettelser og en rekke andre ting, og så blir pedagogisk ledelse en salderingspost, forteller de.

Referanse: 

Skaalvik, Einar og Skaalvik, S.: Lærerrollen sett fra lærernes ståsted, NTNU Samfunnsforskning, 2013