Frustrert lærer har lagd læringsspill

Steinar Aas var i flere år lærer. Nå er han idémakeren bak et nytt verktøy som tar lærerens vanskeligheter med data på alvor.

Published
I norske klasserom finnes det mye fint datautstyr. Men frustrerte lærere sliter med å finne noe å fylle dem med. (Foto: (Illustrasjon: Enki))
I norske klasserom finnes det mye fint datautstyr. Men frustrerte lærere sliter med å finne noe å fylle dem med. (Foto: (Illustrasjon: Enki))

Mye fint er sagt om bruk av digitale læringsverktøy i skolen.

Norge er i verdenstoppen i PC-er per elev. Men i praksis støter norske lærere på en masse utfordringer når elvene skal jobbe på datamaskinene. Mye PC-tid blir brukt til annet enn god læring.

Den største utfordringen for læreren, er rett og slett å følge med på hva elevene gjør og ikke gjør.

En annen stor utfordring for lærerne, er at det finnes så få gode digitale verktøy som elevene kan bruke PC-ene til.

I en travel lærerhverdag, foregår det mye desperat googling i norske lærerværelser, på jakt etter noe data-greier som kanskje kan engasjere elevene i klasserommet.

Læringsspill for grunnskolen

Det var omtrent sånn Steinar Aas fikk idéen til læringsspillet ENKI.

Han er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har fått hjelp av 14 kolleger ved høyskolen, Universitetet i Oslo og Norges Informasjonsteknologiske Høgskole.

Enki er utviklet ved to høyskoler og universitetet i Oslo. I høst lanseres læringsspillet både i Norge og Sverige. (Foto: (Illustrasjon: Enki))
Enki er utviklet ved to høyskoler og universitetet i Oslo. I høst lanseres læringsspillet både i Norge og Sverige. (Foto: (Illustrasjon: Enki))

Nå er resultatet klart.

Fra i høst kan lærere i Norge og Sverige bruke Enki sammen med elvene. Det er gratis å prøve de første ukene, og deretter skal det koste mindre enn 100 kroner i året per elev.

Hver elev sin avatar

ENKI følger grunnskolepensum i fag som matematikk og engelsk. Snart kommer også naturfaglige områder.

Utviklerne vil at spillingen skal være humørfylt. I ENKI bygger eleven sin egen figur og får sånn knyttet identiteten sin til handlingen, før hun hiver seg ut i et rollespill med medelevene. Her er det ikke noen forutsetning at barna spiller dataspill hjemme, selv om svært mange barn gjør det.

Har lært av dataspill

Steinar Aas forteller at utviklerne har kikket ekstra godt på dataspill de vet appellerer til både jenter og gutter.

Hovedprinsippet i ENKI er at elevene beveger seg gjennom en verden der de møter figurer som trenger hjelp. For å hjelpe må eleven løse ulike oppgaver, som alle er knyttet til deler av læreplanen for grunnskolen.

I 5. klasse kan for eksempel eleven lære om positive og negative tall, gjennom å hjelpe til med å lese av varme og kulde på termometeret hos et meteorologisk instituttet.

– Læreren får veldig mye gratis med et læringsspill som dette. Rett og slett fordi dette er noe mange av elevene kjenner godt fra før. Det så vi når vi testet ENKI ved grunnskoler i Oslo og Akershus, sier Aas.

Han kan fortelle om forsøkselever som ba tynt om å få sitte inne i frikvarterene, for å fortsette med læringsspillet.

Læreren kan følge med

Utviklerne bak ENKI har vært spesielt opptatt av å gi læreren bedre mulighet til å følge med på den faglige utviklingen hos hver enkelt elev.

På Engelsk-planeten blir eleven ønsket Welcome til undervisningen. (Foto: (Illustrasjon: Enki))
På Engelsk-planeten blir eleven ønsket Welcome til undervisningen. (Foto: (Illustrasjon: Enki))

De legger ikke skjul på at de har latt seg inspirere av den norskutviklede mattematikkspill-suksessen Dragonbox, som er solgt som over 100 000 apper. Men til forskjell fra Dragonbox, gir ENKI læreren omfattende mulighet til hele tiden å følge hver elev i flere fag. 

– Lærerne skal kunne vurdere utviklingen hos hver enkelt elev fra skoletime til skoletime, gjennom hele året.

Unngå spesialundervisning

– Vi har også vært opptatt av å unngå at svakere elever med læringsvansker må sendes ut av klasserommet, for å få spesialundervisning.

– Dette er alt for vanlig i norsk skole, men er noe det snakkes lite om, mener Aas.

Skolefagene har hver sin planet. (Foto: (Illustrasjon: Enki))
Skolefagene har hver sin planet. (Foto: (Illustrasjon: Enki))

– Samtidig må de flinke elvene få utfordringer som er tilpasset dem. Et læringsspill som ENKI gjør det mulig å unngå å sortere elevene i vinnere og tapere med ulik undervisning. Det som kalles ”tilpasset undervisning” kan skje mens alle elevene sitter sammen.

Engasjere elevene

Det var i 2011 at Steinar Aas satte seg ned sammen med en liten gruppe kolleger ved høyskolen i Oslo.

De begynte å diskutere problemer med digital læring.

– Utfordringen for lærerne ligger ikke minst i gapet mellom den virkeligheten elevene møter til daglig, med smarttelefoner, nettbrett og PC-er – og en skolehverdag hvor de ofte må sitte og bla i tekstbøker.

Norsk skole sliter med å engasjere elvene. På videregående skoler er det hele 1/3 som ikke fullfører. Også på ungdomsskolen har mange tungt for å mestre fag. Norsk skoleforskning har vist at frafallet i videregående, i stor grad kan henge sammen med skoletretthet allerede i grunnskolen.

– Allerede i 4. og 5. klasse bør læreren bli oppmerksom på om Thomas eller Trine begynner å henge litt etter i noen av fagene, oppfordrer Aas.

– Med et godt verktøy som hele tiden følger den enkelte eleven og gir tilbakemelding til læreren, blir det enklere. Det blir også enklere for læreren å følge opp de flinke elevene som viser spesielle talenter.

Ikke noe programvare

Skal den digitale skolehverdagen bli effektiv, må dataverktøyet elevene skal bruke være på plass og fungere med en gang elevene har fått skrudd på PC-ene.

Her får barna hjelp på Matteplaneten. (Foto: (Illustrasjon: Enki))
Her får barna hjelp på Matteplaneten. (Foto: (Illustrasjon: Enki))

– Derfor krever ikke ENKI noe programvare. Alt foregår via den vanlige nettleseren. Det gjør det raskt å komme i gang.

Utviklingsarbeidet ved høyskolene og universitetet i Oslo har skjedd i nært samarbeid med lærere. I vinter og i vår foregikk det mye skoletesing av ENKI. Nå lover utviklerne at to skoletimer skal være nok til at elever og lærere kommer godt i gang med det nye digitale verktøyet.

Men om læringsspillet er enkelt i bruk, så har det vært en komplisert jobb å skru sammen prosjektet. I tillegg til skolefolkene ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har både systemutviklere, webutviklere, grafiske animatører og flere andre yrkesgrupper vært i sving.