Evnerike elever deler ofte personlighetstrekk og læringstrekk med «skoleflinke» elever, men det er bred enighet om at evnerike elever er annerledes og utvikler seg annerledes. (Foto: Thomas Brun / NTB scanpix)
Evnerike elever deler ofte personlighetstrekk og læringstrekk med «skoleflinke» elever, men det er bred enighet om at evnerike elever er annerledes og utvikler seg annerledes. (Foto: Thomas Brun / NTB scanpix)

– Evnerike elever er ikke alltid skoleflinke

En tredjedel av de som dropper ut av videregående, kan være det vi kaller evnerike elever. – Vi må bli flinkere til å finne ut hvem disse elevene er, og på et mye tidligere stadium, mener forsker.

Publisert

– Det er så lett å gå i «skoleflink-fella» når vi snakker om evnerike elever, forteller Jørgen Smedsrud, som er stipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og forsker på evnerike elever.

– Skolen og folk flest forveksler evnerike elever med skoleflinke elever. Vi går rundt og tror at evnerike elever MÅ være skoleflinke, og så konstruerer vi løsninger deretter. Det er høyst problematisk, sier forskeren.

Ifølge Smedsrud kan evnerike elever dele personlighetstrekk og læringstrekk med skoleflinke elever, men det er bred enighet om at evnerike elever er annerledes og utvikler seg annerledes.

– Det er ikke en homogen gruppe. Og det er heller ikke noe elitepreg knyttet til arbeidet med disse elevene.

Vanskeligere matte er ikke alltid løsningen

Den vanligste måten skolen nærmer seg de evnerike elvene på, er ifølge Smedsrud gjennom hastighet og mengde.

Jørgen Smedsrud er stipendiat ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Jørgen Smedsrud er stipendiat ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

– De fleste vil hevde at disse elevene trenger større utfordringer. Litt flere bøker og litt vanskeligere mattestykker, så ordner det seg.

– Det er en endimensjonal og prestasjonsorientert betraktningsmåte, sier Smedsrud.

Tidligere forskning har vist at så mye som en tredjedel av de som faller fra i videregående skole, kan være såkalt evnerike elever. Sannsynligvis har disse elevene blitt utfordret både på hastighet og mengde, men likevel ender de opp som elever som dropper ut.

– Det er et veldig stort tankekors. Ikke har vi klart å identifisere dem, og i verste fall har vi ikke greid å tilrettelegge på en god nok måte, sier Smedsrud.

Han har blant annet gjort intervjuer med matematisk evnerike elever og analysert tidligere studier om samme temaet.

De må fanges opp tidligere

Smedsrud mener at de evnerike elevene må fanges opp mye tidligere enn det gjøres i dag.

– Det vi ser, er at en del av dem som ikke fanges opp tidlig nok, ender opp med å yte mindre og blir såkalte underytere. De står i fare for å utvikle negativ atferd tidlig. Dersom elevene har sterke evner, men underyter, vil de trolig heller ikke bli gjenkjent av lærerne, sier Smedsrud.

– Tradisjonelt har vi en forventning om at en flink elev er en som gjør som hun blir bedt om, venter på tur, bruker tiden riktig og viser sosial kompetanse og så videre, forklarer Smedsrud.

Men evnerike elever kan tidvis oppleves som både frekke, energiske og slitsomme, ifølge forskeren. De har ofte en spesiell tiltrekning mot å oppdage, utforske og lære nye konsepter. De er også ofte svært kreative, de fantaserer, utforsker og utfordrer omgivelsene, læreren og strukturen i skolen.

– For en lærer kan evnerike elever oppleves som helt avvikende fra ideen man har om en intelligent, interessert elev. Dette vil i sin tur gi utslag i hvilke elever som tilbys egne opplegg i forhold til mengde, fart og innhold, sier forskeren.

– Det kommer vel neppe som noen overraskelse at det som oftest er den skoleflinke idealeleven som vinner den kampen, sier han.

– Vi må se helheten

Ifølge Smedsrud er det enighet blant de som forsker på temaet om at evnerike elever har behov for et helhetlig opplegg som imøtekommer alle sider ved læringsprosessen, ikke bare hastighet og mengde.

Smedsrud mener det beste vil være å finne en god måte å identifisere elevene på som baserer seg på kjennetegn utover det å observere skoleprestasjonene.

– Det handler om å være i stand til å se kompleksitet, akselerasjon, berikelse og individuelle ferdigheter og interesser som et stort hele. Vi må unngå den endimensjonale prestasjonsorienterte betraktningsmåten.

Evnerike elever tenker gjerne annerledes og presenterer ofte kreative og innovative løsninger.

– Lærere som er sterke i faget sitt, vil være i stand til å se slike løsningsstrategier. En sterk faglærer vil kunne diskutere faget og løsningene i dypere forstand og vil kunne utfordre eleven intellektuelt. Vi må med andre ord jobbe hardt for å utdanne enda sterkere faglærere.

– Jeg mener også at vi bør se nærmere på opplæringsloven. Det ideelle hadde vært om vi hadde hatt en «rett til oppfølging», på lik linje med retten til spesialundervisning, avslutter Smedsrud.

Referanse:

Jørgen Smedsrud: Forsering og akselerasjon for evnerike elever - Det dårligste av de beste alternativene. Psykologi i kommunen, 2018. ISSN 1892-3364

Jørgen Smedsrud m.fl: The Associations Between Math Achievement and Perceived Relationships in School Among High Intelligent Versus Average Adolescents. Scandinavian Journal of Educational Research. 2018. Sammendrag.