Nye undersøkelser blant bønder i Norge viser at det er flere fagfelt der de kan styrke kompetansen. Dette gjelder særlig planteproduksjon og data/IKT. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
Nye undersøkelser blant bønder i Norge viser at det er flere fagfelt der de kan styrke kompetansen. Dette gjelder særlig planteproduksjon og data/IKT. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

Norske bønder trenger mer faglig påfyll

Det er et stort potensial hos bøndene for å bli bedre faglig oppdatert. Det viser tall fra den nasjonale spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk.

Publisert

Om undersøkelsen

Saken er basert på Faktaark 6/2017 fra Trender i norsk landbruk, en representativ spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning annethvert år. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2002.

Undersøkelsen finansieres av Forskningsrådet.

Denne studien er en del av Kompetent bonde, et prosjekt med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, TINE, Nortura, Norsk landbruksrådgiving, Felleskjøpet Agri og Midt-norsk samarbeidsråd for landbruket (Grønn forskning), Fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag.

Jordbruket er en næring hvor kompetanse er viktig. Faglig oppdatering hos bøndene er blant annet avhengig av bondens grunnkompetanse, bondens muligheter og interesse for å holde seg oppdatert, tilgangen på faglig oppdatering og kvaliteten på denne.

Undersøkelsen som Norsk senter for bygdeforskning har gjennomført, viser at bare en tredjedel av bøndene mener de i stor grad får dekket sine behov for faglig oppdatering som næringsutøvere. Litt over halvparten oppgir at de bare i noen grad får dekket sine behov for faglig oppdatering.

Melkeprodusenter skiller seg sterkest fra andre produsenter ved at nesten halvparten svarer at de i stor grad opplever at de får dekket sine behov for faglig oppdatering.

Husdyrbonden er best på husdyr

Forskerne bak undersøkelsen har sett nærmere på hvordan husdyrbønder vurderer sin egen kompetanse på ulike fagfelt. Resultatene viser at det er flere fagfelt der det er behov for å styrke kompetansen. Dette gjelder særlig planteproduksjon og data/IKT.

Husdyrhold er det området disse bøndene vurderer å ha best kompetanse på. Videre følger økonomi, administrasjon og ledelse, driftstekniske fag, etterfulgt av planteproduksjon. Under halvparten av husdyrbøndene mener de har god eller svært god kompetanse innen data og IKT.

– Det er tydelig at husdyrbønder anser seg som mer kompetente på husdyr enn på de andre kompetansefeltene. Det er ikke overraskende, det er nok der hovedinteressen ligger når man har valgt å bli husdyrbonde, sier Egil Petter Stræte ved Bygdeforskning.

– Men økonomi og resultater avhenger av helheten i driften. Derfor er det viktig å sørge for at man er god på de andre feltene også. Det ligger et stort potensial for å få til bedre resultater i driften på grovfôrproduksjon til det grovfôrbaserte husdyrholdet – der er det antagelig en god del å hente på å få til en forbedring.

Når det gjelder data og IKT så handler det om å ha kompetanse til å utnytte de teknologiske mulighetene som finnes, og å forbedre produksjonen ut fra de data man har om husdyr- og planteproduksjon.

De med landbruksutdanning bedre oppdatert

Bønder med landbruksfaglig utdanning på videregående nivå eller høyere får i større grad enn de uten slik utdanning dekket sine behov for faglig oppdatering. Og andelen bønder med landbruksfaglig utdanning øker stadig, men sakte.

40 prosent av bønder med landbruksfaglig utdanning oppgir at de i stor grad får dekket behovet for faglig oppdatering, mens blant de uten denne typen utdanning får bare 24 prosent dekket dette behovet i samme grad.

Fortsatt mye å gå på for å styrke kompetansen

Kompetanse er sammensatt av kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Noe kan læres gjennom utdanning, men mye må erfares. Det er samspillet mellom alt dette som utgjør den samla kompetansen hos bonde, rådgiver, forsker og andre som er knyttet til sektoren.

Bonden har selv ansvaret for å holde seg faglig oppdatert og bruke de kildene som er tilgjengelige, men undersøkelsen viser at bare en tredel synes de i stor grad holder seg faglig oppdatert. Det er grunn til å tro at for å få til forbedring må bonden prioritere faglig utvikling høyere i en travel hverdag, og rådgivere og forskere må bli enda bedre til å gjøre faglig stoff tilgjengelig på en forståelig måte.

– Her er det viktig å understreke at det må ikke være bonden selv som har spisskompetanse på alle felt, sier Stræte.

– Hovedsaken er at man skaffer seg tilgang til best mulig kompetanse, enten man har det selv eller henter inn hjelp utenfra. Man kan involvere andre i familien eller gå sammen med naboene, som er den viktigste kilden til kunnskap for bønder. Både tilbydere og det offentlige har en oppgave med å legge til rette for bøndene, men det er de selv som har hovedansvaret – de må ha engasjement og motivasjon til å holde seg faglig oppdatert. Men det betyr altså ikke at de skal måtte dra hele lasset alene.