Et mål for engelskopplæringen opp gjennom tidene har vært at elevene skal bli kjent med fremmede land og folk.

Læreplanene har imidlertid i liten grad spesifisert hvilke land, hvilke folk og hvilke emner det er snakk om.

Førsteamanuensis Ragnhild Lund ved Høgskolen i Vestfold har undersøkt hva læreplaner fra 1889 til 1974 har sagt om saken, og hvordan dette har gitt seg utslag i lærebøker for ungdomstrinnet.

Hovedkonklusjonen er at lærestoffet har endret seg fra å være en inngangsbillett til samfunnets dannede elite til å fokusere mer på hverdagslivet i engelskspråklige land, å forberede elevene på rollen som turist og å motivere dem for arbeid med språket.

1889 – Five o’clock tea 

Læreplanen fra 1889 legger vekt på korrekt lesing og oversettelse og sier ingen ting om det tematiske innholdet i tekstene.

– Forfatteren av den mest brukte læreboka har imidlertid åpenbart tatt det som en selvfølge at tekstene skal handle om Storbritannia, sier Lund.

– Blant tekstene finner vi en reiseskildring, novellistiske og historiske tekster og dikt. Det historiske stoffet handler om konger, dronninger og andre storheter, og det er et stort innslag av det en kan kalle patriotiske tekster.

Anmerkninger bak i boka gir en hel del bakgrunnsinformasjon, for eksempel om tradisjonen med «Five o’clock tea»:

«Efter gammelengelsk skikk spiser man middag kl. 1, drikker te kl. 5 og spiser til aftens klokken 8 - 9; i de høiere samfunnslag er det dog nu alminnelig at spise middag meget senere (kl. 7), efter fransk skikk.»

I tillegg påpeker Lund at verket har et stort innslag av det hun kaller moralfortellinger, der hovedbudskapet er at rettskafne mennesker vil kunne overvinne all verdens vanskeligheter.

1911 – Høyverdig nasjon med stolt historie

I en lærebok fra 1911 handler fortsatt mange av tekstene om britiske statsoverhoder og andre storheter og om Storbritannias stolte historie.

– Men samtidig er det lagt stor vekt på å formidle et budskap om gode verdier og høy moral, fortsetter Lund.

– Menneskene som presenteres er pliktoppfyllende, selvoppofrende og tapre, og moralen uttrykkes ofte eksplisitt.

1925 – Britiske hverdagshelter

I 1925 lister læreplanen opp en rekke hverdagslige emner som kan tas opp i engelskundervisningen, som skolen, tall, slektskapsforhold, menneskekroppen og været.

– Den mest brukte læreboka fokuserer likevel fortsatt på kjente personer, selv om konger og dronninger ikke lenger får fullt så stor plass, sier Lund.

Til gjengjeld er det flere hverdagshelter som framstilles i svulmende ordelag, beskrevet fra et britisk ståsted.

1939 – Verden blir større og morsommere

Læreplanen fra 1939 er den første læreplanen som presiserer hvilket fremmed land det er snakk om, når den sier at eleven skal ha «ein viss kjennskap til natur, arbeidsliv og samfunnstilhøve i England».

Planen oppfordrer videre læreren til å ta i bruk moderne hjelpemidler som film, lysbilder og grammofonplater «frå engelsk miljø og kulturliv».

– Den mest brukte læreboka fra denne tiden presenterer stoffet i form av fortellinger og anekdoter, dialoger og eventyr – og til og med noen korte skuespill, forklarer Lund.

– I tillegg til det mer belærende stoffet finner vi også humoristiske innslag, gåter og vitser. Det raljeres over skotsk gjerrighet og irsk dumskap, slik at hovedfokus må sies å ha flyttet seg fra moralfortellinger til tekster med mer underholdende siktemål.

Lund peker også på at i det belærende stoffet er de historiske innslagene færre, og hverdagskulturen har fått større plass. For første gang inneholder læreboka også eksempel på elevens bruk av engelsk som turist. 

Det geografiske nedslagsfeltet er betydelig utvidet, og bøkene inneholder tekster som handler om New Zealand, Australia, Canada, USA og Sør-Afrika i tillegg til Storbritannia.

1960 – Hverdagssituasjoner og kulturnøytrale tekster

Ifølge læreplanene på sekstitallet skal elevene lære vesentlige ting om britisk og amerikansk historie og de skal få informasjon som kan være nyttig for turister.

På denne tiden er engelsk blitt et obligatorisk fag i grunnskolen, og det er nok derfor det presiseres at elevene må oppleve stoffet som relevant.

– Ett av de mest brukte læreverkene tar derfor for seg ulike hverdagssituasjoner, som «Mary’s birthday» og «In the kitchen», forklarer Lund videre.

– Et problem med disse tekstene er imidlertid at de oftest speiler en slags generell vestlig virkelighet, og at det bare er navnene på personer og steder som indikerer at referansen er til et engelskspråklig land.

Læreplanens pålegg om at elevene skal forberedes til rollen som turister følges opp med informasjon blant annet om det britiske pengesystemet og hvordan man bestiller et hotellrom. Det forutsettes åpenbart at turen går til Storbritannia, og ulike deler av landet beskrives ganske inngående, med kart og bilder.

– Det er verdt å merke seg at det ensidig positive bildet av Storbritannia som ble gitt i tidligere lærebøker nyanseres noe, og vi leser for eksempel om britiske byer som ikke er særlig attraktive å bo i.

Samtidig som innholdet dreies mot dagligdagse og dagsaktuelle temaer finner Lund mange tekster som er gjengangere fra tidligere læreverk. En del av disse beskriver god oppførsel og god moral, mens andre gir informasjon for eksempel om hvorfor dronningens eldste sønn kalles Prince of Wales. 

1974 – Engelsk for ungdom og engelsk for turister

Mønsterplanen fra 1974 bruker hele 18 av 22 sider på lister over grammatikkmomenter og vokabular, og resten av planen handler også stort sett om hvordan elevene skal lære seg ord, uttrykk og språkmønstre.

I et underpunkt nevner planen at elevene også skal få «noe kjennskap til forholdene før og nå i Storbritannia og USA og til den rolle det engelske språk spiller som kommunikasjonsmiddel ellers i verden».

– Det mest brukte læreverket fra 70-tallet, This Way, bærer sterkt preg av et ønske om å appellere til aldersgruppen, fortsetter Lund.

– Bøkene for sjuende og åttende klasse har tilsynelatende britiske ungdommer som gjennomgangsfigurer, og vi følger dem på en rekke ulike fritidsaktiviteter i tekster som helt klart kan kritiseres for å være kulturnøytrale. 

– Samtidig gir verket en god del faktainformasjon både om Storbritannia og USA, men emnene som er valgt skiller seg fra emnene i tidligere bøker, og vi finner tekster blant annet om indianernes okkupasjon av Wounded Knee i 1973, om den aktuelle konflikten i Nord-Irland og om britisk popmusikk. 

– Når verket i tillegg har et betydelig antall tekster som forbereder elevene på rollen som turist, får en inntrykk av at ambisjonen først og fremst er å fenge elevenes interesse og å motivere dem for arbeid med språket, avslutter Lund.

Referanse:

Ragnhild Lund, Presentasjonen av ”fremmede land og folk” i engelskbøker for ungdomstrinnet. En studie av lærebøker iengelsk fra 1889 til 1974, i Skjelbred m.fl. (red.), Norsk lærebokhistorie III – en kultur- og dannelseshistorie, Novus forlag 2011