Norge er landet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) der høyere utdanning har nest minst betydning for hvilken lønn arbeiderne får når de kommer ut i arbeidslivet. Bare i New Zealand har utdanningen mindre betydning.

Det kommer fram i den ferske rapporten Education at a Glance som ble lagt frem av OECD denne uken.

– Hvis jeg skal være helt ærlig, er det bra at folk ikke vet dette. Jo mer fokus det er på lønningsnivået, jo flere søker seg til utdanninger som bevisst gir høyere lønn, sier leder for Akademikerne, Knut Aarbakke, til Universitas.

Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet mener resultatene som er presentert i rapporten er problematiske for en videre utvikling av kunnskapssamfunnet.

– Det er et problem fordi det hindrer rekruttering til velferdssamfunnets sentrale yrker, sier Aaslestad.

Statusheving

Aarbakke i Akademikerne frykter rekrutteringen til arbeidslivet vil reduseres dersom ikke utdanningsgrupper løftes. Han mener derfor at lønningene bør økes.

Leder for Unio, Anders Folkestad, trekker frem viktigheten av å øke statusen til sentrale velferdsyrker for å sikre rekruttering.

Også Folkestad mener et konkret tiltak kan være å heve lønnsnivået i de aktuelle yrkene.

– Lønnsnivå er viktig for rekruttering, og lønn preges av yrkets status, sier han.

Mindre sosiale forskjeller

Utdanningspolitisk talsperson for SV, Torgeir Knag Fylkenes, er ikke like bekymret. Han mener man bør ta resultatene fra OECD med en klype salt.

– Norge sammenlignes med land som Tyskland og England hvor de sosiale forskjellene er større. Dette er ikke tilfellet i Norge.

Likevel mener Fylkesnes at den reduserte utdanningsgevinsten i Norge ikke er helt uproblematisk. Han frykter at det vil oppstå rekrutteringsproblemer i offentlig sektor, og nevner Helgeland sykehus som nylig måtte stenge på grunn av mangel på sykepleiere.

– Kanskje folk i større grad drives av andre interesser og lyster enn lønn, sier han.

Chile, Brasil og Ungarn 

Folkestad er enig med Fylkenes i at den norske modellen skaper små sosiale forskjeller.

Han peker på at Chile, Brasil og Ungarn er blant landene der høyere utdanning gir størst økonomisk avkastning.

– Dette er land der spriket mellom de ulike sosiale klassene er store, og de laveste lønningene ligger langt under grensa for minstelønn. Dersom Norge skal være med i verdenstoppen, må det være mer lønnsomt å satse på høyere utdanning, sier Unio-lederen.

Fortsatt lønnsomt

Selv om undersøkelsen fra OECD viser at høyere utdanning i Norge lønner seg mindre enn i de fleste land, er det fortsatt lønnsomt for de fleste å ta høyere utdanning. En studie foretatt av forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH), Statistisk sentralbyrå og Universitet i Chicago har funnet at bare ett ekstra år med studier gir 10 prosent høyere lønn. Norsk ungdom gjør et «godt og rasjonelt valg når de tar høyere utdannelse», skrev professor Kjell G. Salvenes ved NHH i Dagens Næringsliv, som først omtalte studien.