Moderne gårdsbedrifter er blitt mer avanserte, og krever både teknologisk, naturfaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. Tilbud om agronomutdanning til dem som ønsker å overta er derfor veldig viktig for å sikre at vi har tilstrekkelig kompetanse i landbruket, forteller forsker Ingebjørg Vestrum. Her sammen med kua Fie og kollega Merete Fabritius. (Foto: Hanne Risa)
Moderne gårdsbedrifter er blitt mer avanserte, og krever både teknologisk, naturfaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. Tilbud om agronomutdanning til dem som ønsker å overta er derfor veldig viktig for å sikre at vi har tilstrekkelig kompetanse i landbruket, forteller forsker Ingebjørg Vestrum. Her sammen med kua Fie og kollega Merete Fabritius. (Foto: Hanne Risa)

Trainee på egen gård – og ferdig agronom

Moderne gårdsdrift krever høy og bred kompetanse av dem som skal overta gården. Forsøk med ny trainee-ordning gir håp for unge bønder. 

 

Publisert

Tidligere deltok barna i foreldrenes gårdsdrift. Slik fikk de mye kunnskap og interesse for gårdsdriften.

Moderniseringen av næringen og en rekke krav fra storsamfunnet har ført til at dette ikke er like enkelt lengre. 

- Det oppstår lett et kompetansegap mellom generasjoner. Moderne gårdsbedrifter er blitt mer avanserte, og krever både teknologisk, naturfaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. Tilbud om agronomutdanning til dem som ønsker å overta, er derfor veldig viktig for å sikre at vi har tilstrekkelig kompetanse i landbruket, forteller forsker Ingebjørg Vestrum. 

Trainee-program

Hun har nylig vært med på å evaluere prosjektet Trainee i landbruket, der en ny modell for agronomutdanning er prøvd ut. Målet er å øke rekrutteringen til landbruket. Modellen er basert på opplæring på egen gård, kombinert med nettstudier og samlinger.

Prosjektet ble startet av Fylkesmannens landsbruksavdeling i Finnmark sammen med Innovasjon Norge, Tana videregående skole og Finnmark Bondelag. 

- Den gamle praktikantordningen i landbruket blir avviklet 1.1.2015, og i denne ordningen var det ikke mulig med praksis på egen gård. Dette, samt at Finnmark har særlige utfordringer knyttet til at melkebruk blir nedlagt, er bakgrunnen for dette forprosjektet, forklarer Vestrum.

Vestrum har også, sammen med kollegaer, intervjuet alle traineer, mentorer, skole og andre som har vært involvert i prosjektet. 

Hun har i tillegg, sammen med Merete Fabritius, besøkt alle melkebrukene som har vært involvert i utprøvingen av modellen. 

Tryggere og stoltere

Deltagerne i prosjektet ga tydelig uttrykk for at den økte kompetansen de hadde fått gjennom prosjektet, gjorde at de følte seg tryggere når de skulle overta gårdsdriften, sier Vestrum.

Noen ga også uttrykk for en betydelig stolthet over å ha fått en formell utdanning, forteller Fabritius.

Som en av deltakerne forteller: “… jeg kan ikke tro at jeg har en utdanning!”

Kombinasjon av teori og praksis

Forprosjektet har vart i tre år, og fire av de fem traineene som deltok, har fullført agronomutdanningen. Tre av traineene i prosjektet har også formelt overtatt gårdsbedriften.

- Vi vet ikke noe om trainee-ordningen blir videreført, men forprosjektet virker å ha gitt gode resultater. I evalueringen peker vi blant annet på at målgruppen må presiseres, og det må også utredes hvordan en slik utdanning skal finansieres, påpeker Fabritius.