Skolen kan få fart på elevene
Når norske elever begynner på ungdomsskolen, går den fysiske aktiviteten merkbart ned. Forsker Ellen Haug mener skolen kan bøte på dette.
En betydelig andel norske barn og ungdommer er fysisk aktive i mindre enn 60 minutter daglig. Andelen som er aktive synker med økende alder, og jenter er mindre aktive enn jevnaldrende gutter.
Tall fra undersøkelsen ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” viser at kun 31 prosent av 15 år gamle jenter er fysisk aktive i mer enn en time hver dag. Det tilsvarende tallet for gutter er 40 prosent.
Forebygger sykdom
Dette er bekymringsfullt, mener Ellen Haug. 5. september disputerer hun med sin doktoravhandling om fysisk aktivitet blant skoleelever, med særlig vekt på ungdomstrinnet. Siden 2005 har hun jobbet på doktorgradsprosjektet ved HEMIL-senteret på Universitetet i Bergen. Hun er også utdannet sykepleier, og har grunnfag idrett.
- Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er nødvendig for normal vekst og utvikling. Det kan forebygge sykdom i voksen alder og er viktig for barn og unges psykiske helse, trivsel og læring, sier Haug.
En av hennes konklusjoner er at den fysiske aktiviteten kan økes dersom skolen tilrettelegger bedre for det.
Studier viser at barn er mer fysisk aktive på skoler med et stort utvalg av fasiliteter for fysisk aktivitet enn på skoler med et ”fattig” miljø. Noe av årsaken til at aktiviteten synker merkbart når elevene begynner på ungdomsskolen, kan være at de fleste ungdomsskoler har et svært sparsommelig utrustet uteområde.
Men for barn som rapporterer lav interesse for fysisk aktivitet, har flere lekeapparater og andre fasiliteter liten effekt.
Fengende aktiviteter
- En stor andel barn og ungdommer er svært aktive i idrett på fritiden. Disse er også aktive i skoletiden. Tradisjonelle friminuttsaktiviteter som fotball og basketball er mest interessante for de som driver med idrett, sier Haug.
- Utfordringen er å fange opp de som ikke er aktive, verken på skolen eller fritiden. En måte å oppnå dette er å tilrettelegge for fysiske aktiviteter i skoletiden som også vekker interessen for de som beveger seg minst, mener Haug.
Hun sier at mange av elevene som ikke er fysisk aktive, synes aktivitetene som tilbys på skolen er kjedelige. De fleste oppgir at de ønsker å være mer aktive, dersom det er aktiviteter som fenger dem.
- Spesielt på ungdomsskolen er det viktig å tenke alternativt, og finne aktiviteter som elevene selv ønsker å delta i. Disse aktivitetene må gjerne ikke bli sett på som for ”barnslige”, i tillegg til at de må inkludere andre enn de som er flinke i idrett.
- Hip hop-dans i gymsalen, buldrevegg der elevene kan prøve seg på egen hånd eller slåball i skolegården er eksempler på slike aktiviteter. Det er viktig at aktivitetene ikke er konkurransepreget, da vil de minst aktive falle av lasset, mener Ellen Haug.
Alle er på skolen
Det er ingen ting som tyder på at barns deltakelse i organisert idrett har sunket, heller tvert imot. Derimot har hverdagsaktiviteten gått ned.
Mens de fleste tidligere gikk eller syklet til skolen, blir mange nå kjørt med bil. I tillegg tar stillesittende aktiviteter knyttet til TV og PC mye av skolebarnas tid og oppmerksomhet.
- Jeg mener skolen er en veldig god arena for å øke den fysiske aktiviteten blant barn og ungdom. Idretten fanger bare opp en liten gruppe, men alle er på skolen.
- Det må i større grad legges opp til fysisk aktivitet hver dag, enten i form av flere gymtimer eller økt aktivitet i friminuttene, sier Haug.
- Dersom det lykkes med å øke den fysiske aktiviteten blant skoleelever, vil det danne grunnlaget for at disse fortsetter å være aktive også i voksen alder, tror Haug, som håper at skolemyndighetene setter inn de ressursene som må til for å forbedre den fysiske aktiviteten blant skoleelever.
Referanse:
Haug, Ellen (2008): Multilevel correlates of physical activity in the school setting. Doktoravhandling, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.
Avhandlingen bygger på data fra to landsomfattende undersøkelser; ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” og ”Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land”.