All reklame er god reklame sies, det. Og like sikkert som banken kommer diskusjonen om skolestart og merkevarepress. DnB har laget en oversikt over gjennomsnittsforbruket ved skolestart og dinside.no skriver at «norske foreldre vil i år i snitt bruke 1340 kroner per barn». En bankansatt «forbrukerøkonom» legger til at «foreldre bør være bevisst på kjøpepresset de bidrar til».

Ja, så har handelsstandens reklamefremstøt mot skolestart fått god drahjelp. Nok en gang slås det fast at til skolestart skal det kjøpes, for hvem vil være klassens dårligst kledde?

Mye og dårlige klær

Diskusjonen dreier seg om 1340 kr er mye eller lite. Men vi trenger ikke denne diskusjonen, for de fleste i Norge er dette lite, for noen er det mye. Om vi vil redusere de klasseforskjellene som barn vokser opp i, så må vi gjøre det gjennom å redusere forskjellene på foreldrenes inntekter og dermed levestandard.

Det store problemet med klesforbruket er ikke at dette er mye penger, men at det er mye og dårlige klær.

Barneklær skal tåle mye

En rask tur i byen viser at handelsstanden er rustet til skolestart. Det er ingen tvil om at de kan kunsten å selge, men hva er det de selger? Ingen av barneklærne som profesjonelt er stylet bak nypusset glass ser nye ut.

Med det mener vi både at dette er klær vi har sett før, faktisk i flere tiår, men enda viktigere, dette er klær som allerede ser brukt ut. Gode barneklær skal tåle lek, og tåle å gå i arv. Gode barneklær skal som alle andre klær vare lenge, for familiens økonomi, og enda viktigere for å redusere miljøbelastningene.

For å gjøre gode kjøp trengs informasjon om produktenes funksjonalitet og levetid. Det gir ikke produsenter av klær.

Bruken av klær er viktig for miljøet

Internasjonalt foregår i disse dager en drakamp om hvordan miljøbelastninger på klær skal regnes ut og skam fordeles. Dersom bruken og ikke bare produksjonen tas med, blir regnestykket vanskeligere, men mer reelt. Engangsprodukter belaster miljøet mer enn det som brukes om og om igjen, selv om omkostningene i produksjon er litt mindre.

Norsk forskning spiller en viktig rolle i dette spillet fordi vi ligger langt fremme i forståelsen av klesforbruk. SIFO publiserte nettopp en vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet Sustainability som viser hvor stor miljømessig betydning bruken av klær har og hvor viktig det er at dette blir trukket inn i miljøarbeid.

Hvem tror ferdig slitte jeans varer lenge?

Men nettopp klesbransjen kvier seg, de vil heller selge mye og dårlig, enn mindre og bedre for deg, meg og verden. H&M har lenge vært best i klassen på bærekraftig produksjon. Men av det vi så var deres vindu dårligst i miljøklassen.

Hvem tror at ferdig slitte jeans med ferdig klippede hull varer lengre enn sterke, gode, hele klær? Hva er vitsen med å kjøpe nytt når det nye allerede er gammelt ut?

Diskusjonen omkring klær og skolestart bør ikke handle om kroner og ører. Men om hvordan vi kler våre barn, og hvordan vi skaffer dem en trygg fremtid med både gode klær og en levelig klode.