De tre skandinaviske landene har høyest antall datamaskiner per elev i verden. Men betyr det at elevene lærer mer og bedre? (Foto: Berit Roald, NTB Scanpix)
Ikke nok å gi elevene pc-er
Svensk forskning viser at elevene har dårlig læringsutbytte av å få tildelt pc-er i skolen, om ikke pedagogikken henger med. – Det samsvarer med mine egne undersøkelser, sier norsk forsker.
Fakta om pc-er i skolen:
Med Kunnskapsløftet av 2006 ble det å bruke digitale verktøy sidestilt med regning og lesing som grunnleggende ferdigheter.
Etter 2007 tid har bruken og tilgjengeligheten av pc-er i den norske grunnskolen hatt en jevn økning.
Ifølge en undersøkelse gjennomført i 2013, er Norge i verdenstoppen, sammen med de andre skandinaviske landene, på antall pc-er per elev.
En ny svensk studie viser at innføringen av pc-er i klasserom krever mye av lærerne.
Forskeren Martin Tallvid har fulgt fire videregående skoler fra de ga hver elev sin egen datamaskin.
Resultatene viser at undervisningen gjøres omtrent som før, til tross for mange nye, tekniske muligheter.
– Mange kommuner har trodd at det er nok å dele ut datamaskiner. Tekno-entusiaster og store selskaper har presset på og sagt at det ikke er noen problemer. men min forskning viser at det er vanskelig for lærerne både pedagogisk og teknisk, sier Tallvid til forskning.se.
I en undersøkelse fra 2013 undersøkte den svenske pedagogikk-forskeren Håkon Fleischer svensk og internasjonal forskning om virkningen av å gi alle elever tilgang til pc i skoletiden. Avhandlingen En elev – en dator viser blant annet at læringspotensialet i pc-bruk ikke blir utnyttet når ikke pedagogikken legger føringer på bruken av utstyret.
– Å dele ut pc-er til elevene og fortsette å undervise som man alltid har gjort, det er bortkastede penger. Mine studier viser da at man risikerer at elevenes kunnskaper uthules, sier Fleischer i en pressemelding.
Det stemmer godt overens med forskningen til Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo. Som en del av doktogradsavhandlingen sin utstyrte hun fire elever med kamera i 60 timer og observerte på denne måten elevenes bruk av pc i skolen.
– Studien min viste at når det blir opp til eleven selv å bestemme hva teknologien skal brukes til, blir bruken snever og styrt etter personlig preferanse. PCen blir også brukt til mye utenomfaglige aktiviteter, sier forskeren.
Stort potensial
Verken Fleicsher eller Blikstad-Balas ønsker pc-ene vekk fra skolen, men de etterspør en mer reflektert og lærerstyrt bruk.
– Det ligger mange gode muligheter for fornuftig og innovativ pedagogikk i bruk av pc i undervisning. Pc-bruk kan bidra til øke elevdeltagelsen. Bruken av pc-er i skolen er imidlertid lite systematisert og vi ser at det varierer svært mellom skole til skole og til lærer til lærer hvordan pc og IKT blir inkludert i undervisningen, sier den norske forskeren.
Hun sier at det finnes gode, enkle eksempler på hvordan lærere kan bruke datamaskiner i undervisningen på en fruktbar måte. En måte kan være å la elevene opprette fagblogger, slik at elevene lettere kan dele arbeidet sitt med andre og få innspill fra både lærere og medelever.
Elever blir faktainnsamlere
Fleischer har også undersøkt hvordan bruken av pc påvirker hvordan elevene løser oppgaver. Han mener å se at når elevene blir overlatt til seg selv å søke kunnskap blir de ofte faktainnsamlere som ikke reflekterer så mye over det de finner ut.
– De får altså mindre trening i å se saker fra andre menneskers perspektiv, sier forskeren.
Blikstad-Balas finner lignende resultater i en undersøkelse av elevers bruk Wikipedia. Elevene forteller i denne undersøkelsen at de bruker Wikipedia av pragmatiske grunner, det går fort og det er enkelt. Også her mener Blakstad-Balas at ansvaret ligger hos læreren og pedagogikken:
– Gir man oppgaver som passer godt til faktasvar, og som bare krever at man reproduserer andres kunnskap, er det ikke så rart at elevene velger den kilden som gjør at de kan løse oppgaven på en rask og grei måte, sier hun.
Referanser:
Martin Tallvid, 1:1 i klassrummet – analyser av en pedagogisk praktik i förändring, Göteborgs universitet, doktorgradsavhandling, 2015
Håkan Fleischer, En elev - en dator: kunskapsbildningens kvalitet och villkor i den datoriserade skolan, Högskolan i Jönköping, doktorgradsavhandling, 2013
Marte Blikstad-Balas, Redefining school literacy: prominent literary practices across subjects in upper secondary school, Universitetet i Oslo, doktorgradsavhandling, 2013 (pdf)
