Når livnar det i lundar?

Når en lærebok i naturfag bruker "No livnar det i lundar, no lauvast det i li" som overskrift på kapittelet om våren, er mange elever allerede hektet av.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- De har ingen assosiasjoner til sangtittelen, som de antakelig aldri har hørt, sier professor Bente Aamotsbakken og førsteamanuensis Norunn Askeland ved Høgskolen i Vestfold.

Barna forstår heller ikke ordene hver for seg. Livnar? Lundar? No?

- Og de ser i alle fall ingen sammenheng mellom en ubegripelig overskrift og innholdet ellers på siden, sier Aamotsbakken og Askeland.

Som et ledd i det store prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, har de undersøkt hvordan elevene ved en skole med sterkt innslag av minoritetsspråklige elever i 2., 5. og 8. klasse leser naturfagbøker.

Lærebøkene tar mye for gitt

- Det vi ser er at lærebøkene i naturfag på mange måter er vanskelig tilgjengelige for minoritetsspråklige elever. Først og fremst skyldes dette metaforer og at deler av framstillingen forutsetter at man har god kjennskap til norsk kultur og tradisjon.

Det er tre grunner til at elever ikke forstår metaforer:

  • Eleven forstår ikke at det er snakk om en metafor. (Blomstene springer ut, telen slipper taket.)
     
  • Eleven kjenner ikke kildeområdet for metaforen. (For eksempel at en blomst heter hestehov fordi bladet ligner på hoven til en hest. Slike forklaringer hjelper ikke når eleven ikke vet hva en hov er.)
     
  • Eleven forstår ikke hva som skal overføres fra kildeområdet. (Som når boka omtaler pollen som blomstenes sædceller. En slik forklaring forutsetter at elevene kjenner til hvordan forplantning foregår hos mennesker.)

Av og til legger forfatterne inn signaler i teksten for å fortelle eleven at her er det en metafor: For eksempel ved å skrive “slik som”, “på samme måte som” eller “en slags”.

- Slike signaler kan være til hjelp for å fortolke det faglige innholdet i en tekst og gjøre eleven oppmerksom på at vi har med en metafor å gjøre. Men hvorfor brukes disse så lite i lærebøker, spør tekstforskerne

Noen metaforer er vanskelige

Mange av metaforene ligger også nær hverdagsspråket, noe som faktisk gjør det enda vanskeligere for elevene å se at det er snakk om en metafor: “Hannblomstene ser ut som små pølser.”, “Hannblomstene sender skyer av pollen ut i lufta.”, “Gåsungene er blomstene til selja.”

I samtalen med elevene kom det blant annet fram at elevene tolket metaforene unøyaktig eller direkte feil.

- De trodde blant annet at gåsunge var ungen til en and, både fordi de ikke så at ordet er en metafor, og fordi de ikke vet forskjellen på and og gås. Her er det manglende kjennskap til emneområdet og til norsk språk som skaper forståelsesproblemer, sier Aamotsbakken og Askeland.

Viktig å lese sammen med elevene

På bakgrunn av denne kartleggingen, spesielt av hvilke problemer metaforer i naturfagbøkene skaper for minoritetsspråklige elever, trekker Aamotsbakken og Askeland noen konklusjoner:

  • Elevenes strategier er å skape mening, men hva med lærebokforfattere og lærere? Er de mer opptatt av estetikk, eller av helt andre ting?
     
  • Mer bevisst bruk av kjent og nytt, både verbalt og visuelt. Elevene er avhengige av å knytte an til noe de vet noe om.
     
  • Mer bevisst bruk av faktaruter, innhold og plassering, faste plasser. Når ting plasseres vilkårlig, vet ikke eleven om hun leser en faktarute eller en morosak som skal sprite opp teksten.
  • Mer bevisst bruk av metaforer, ikke minst ved å gjøre oppmerksom på at det er en metafor.
     
  • Mer bevisst bruk av tekstsamtaler. Læreren må gå foran med et godt eksempel og vise elevene hvordan man går fram for å få mening ut av en tekst. Læreren må bruke tid på å lese tekster sammen med elevene. Og er det en vanskelig tekst, er dette særlig viktig.