– Å kunne flere språk gir Sofija flere muligheter. Senere i livet vil hun kunne holde kontakt med familien i Russland, og velge å jobbe eller studere der.

– Hun får også et mer bevisst forhold til språk og hva som må til av egeninnsats på skolen, sier Sofijas mor, Irina Thoresen.

Sofija flyttet fra Russland til Norge som ettåring. Nå går sjuåringen på andre trinn på Ila skole i Oslo, der hun snakker flytende norsk.

Hjemme snakker hun russisk med mor, og med faren Bjørn går det mest i norsk.

Språkflinke blir skolefinke

– Forestillingen om at flerspråklighet fører til språkforvirring henger fortsatt igjen i mange skoler og barnehager. I dag vet vi at det er en fordel for barn å snakke flere språk, og ikke en ulempe, sier Bente Ailin Svendsen.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Universitetet i Oslo.

Ifølge språkforskeren er det mange fordeler med å være flerspråklig. Tospråklige reagerer raskere på stimuli enn enspråklige, og hjernen synes å holdes mer i trim.

Studier fra USA og Norge viser at elever med langvarig tospråklige opplæring er blant de som lykkes best på skolen.

– De synes også å bli mer empatiske, kanskje fordi de lettere ser situasjoner fra ulike perspektiver. Mennesker som kan flere språk blir ikke mer intelligente, men hjernen blir mer fleksibel, forteller Svendsen.

Dessuten ser hjernetrimmen også ut til å kunne forhindre Alzheimer hos eldre som praktisere flere språk.

– Før trodde forskere at barn kunne bli forvirret av flere språk og ende opp med ikke å kunne noen språk ordentlig. I dag er det gjengs oppfatning innen språkforskningen at god læring av flere språk er gunstig for barns kognitive og språklige utvikling, sier Svendsen.

Dette perspektiver mener hun skolen og undervisningsmyndighetene må ta inn over seg.

Usynlige skilt i norsk skole

– Det henger fortsatt et usynlig påbudskilt oppe i norske skoler og barnehager om at her er det bare lov å snakke norsk, hevder Svendsen.

Hun ønsker hun seg bort fra skillet mellom morsmålsundervisning – som i dag kun tilbys elever som defineres som svake i norsk – og elevenes generelle opplæring i fremmedspråk.

Tospråklig opplæring av alle elever er veien å gå, mener Svendsen. Hun refser norsk skole for ikke å gjøre nok for tospråklige elever.

Ved for eksempel å lese og lage tospråklige bøker, sammenligne språk, spille grammatikkspill og å lage ordbøker med ord fra elevenes språk i klassen, kan elevenes språk bli en del av fellesundervisningen.

Russisk om ettermiddagen

Flere dager i uken går Sofija på russisk ettermiddagsskole, etter at hun er ferdig med den norske skoledagen. Mens de norske leksene er unnagjort på få minutter, jobber hun mye mer med de russiske leksene.

– Å lære russisk er gøy, men av og til litt kjedelig, synes hun.

– Russiske skoler forventer større innsats enn norske. Å utvikle to språk samtidig er krevende, forteller Irina, som synes datteren av og til setter for strenge krav til seg selv om at språket skal være riktig.

Sluttet å snakke

Den første perioden i Norge var særdeles utfordrende for Sofija. Hun sluttet å snakke da hennes begynnende russiske ordforråd ikke strakk til.

Moren innså at barnehagen ble viktig for språklig stimulans. Måten hun begynte å snakke på igjen, var likevel uventet. Ordene som kom var verken norske eller russiske, men hennes høyst personlige oppfinnelser.

– Barnehagen måtte ha en lang liste over hva ordene hun brukte for forskjellige ting betød. Ikke før i toårsalderen begynte hun å snakke med kjente ord. Samtidig begynte hun å skille de to språkene fra hverandre, forteller Irina.

Språkforskeren forklarer at det er helt naturlig at språkene blandes i en periode.

Krever stor innsats

Bente Ailin Svendsen forteller at mange flerspråklige familier strever med å ivareta minoritetsspråket.

– Det kreves en god porsjon tålmodighet for å oppdra barn i to språk. Det er ikke alltid man blir møtt med forståelse fra barnehage, helsetjeneste, skole, venner og familie for ens valg.

– For å stimulere begge språkene er det viktig at det språket som har minst støtte i samfunnet stimuleres spesielt. Foreldre bør snakke med barnet om varierte temaer slik at barnet tilbys et rikt språk, sier hun.

Hennes klare anbefaling er at mor og far velger å snakke med barna på det språket de selv er best i – og som fungerer best i oppdragelsen.