– Det overrasker oss, sier forsker Bent-Cato Hustad i Nordlandsforskning.

Individuell vurdering av elevene er viktig for å tilpasse opplæringen til den enkelte.

Derfor er det overraskende at PP-tjenesten (pedagogisk psykologisk tjeneste) vet så lite om hvordan lærerne jobber med dette, fastslår Hustad.

– 45 prosent av PP-lederne sier at deres tjeneste har mangelfull kunnskap om skolens arbeid for å finne ut hvilket nivå elevene er på faglig. 85 prosent av de fagansatte sier at de i liten grad har etterutdanning om dette.

Svært kompetent

Nordlandsforskning har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kartlagt kompetansen i PP-tjenesten.

Sju av ti fagansatte har minst fem års høyere utdanning. Rapporten viser at PP-tjenesten er faglig svært kompetent til å ivareta de fleste av sine oppgaver.

Men 43 prosent av PP-lederne sier at deres PP-tjeneste i liten grad makter å arbeide forebyggende. Enkelte tjenester strever også med å gi tidlig innsats, være tilgjengelig og å bidra til samordning av tjenester rundt elevene.

Avgjørende

I 2009 ble det innført nye forskrifter for individuell vurdering. Noen av de sentrale formålene er å uttrykke kompetansen til elevene, å bruke vurderinger som redskap i læreprosessen og å være et grunnlag for at eleven øker kompetansen sin i fagene.

– Individuell vurdering i skolen er ikke et mål i seg selv, men et redskap for å bedre opplæringen til den enkelte. At PP-tjenesten har kunnskap om dette, er helt avgjørende, sier Hustad.

PP-tjenesten er barnehagenes og skolenes nærmeste rådgivingstjeneste. Forskerne anbefaler at kommunene sørger for tettere samarbeid mellom PP-tjenesten og lærerne.

Referanse:

Hustad, Strøm og Strømsvik: Kompetanse i PP-tjenesten - til de nye forventningene? (pdf), NF-rapport nr. 2/2013.

Rapporten fra Nordlandsforskning danner grunnlag for Utdanningsdirektoratets strategiarbeid for etter- og videreutdanning for PP-tjenesten.