Yrkesopplæring i norsk videregående skole preges av et stort frafall blant elevene. Mer enn en tredjedel av elevene faller fra underveis i utdannelsen.

På yrkesskolene starter elevene ved skolebenken. Etter to års utdannelse skal elevene over i en læreplass i arbeidslivet.

Yrkesopplæringen lider av flaskehalser som manifesterer seg i mangel på læreplasser og vanskeligheter med å skaffe relevante praksisplasser til elevene.

- Elevenes suksess er avhengig av at skolen lykkes med å få deg inn i en praksisplass, hevder Jan Merok Paulsen.

Han har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert yrkesskoler som lykkes med å få elevene sine over i arbeidslivet.

Må tilpasse seg arbeidslivet

Yrkesskolene må, ifølge Jan Merok Paulsen, være lydhøre overfor bedriftenes behov for kompetanse, og sørge for å få til en best mulig samsvar mellom yrkesopplæringen og de krav og forventninger bedriftene har.

Det spesielle med yrkesskolene, er at de mest kritiske aktivitetene skjer utenfor skolens område.

Yrkesskolene er avhengige av å bygge bro mellom skolen og praksisbedrifter, institusjoner og bransjer i omgivelsene.

Nøkkelrolle

Paulsen har i sine casestudier av åtte yrkesskoler funnet ut at mellomlederne kan spille en nøkkelrolle som kunnskapsmegler mellom skolebenken og arbeidslivet.

Yrkesskoler som lykkes med å få sine elever over i praksis, pleier en omfattende og intens kontakt med arbeidslivsbedrifter, langt ut over det som kreves av læreplanene.

Paulsen finner også at suksesskolene har et sterkt fokus på arbeidslivets forventninger til elevenes kunnskap, motivasjon og atferd.

Signalene fra arbeidslivet analyseres og tolkes for deretter å stimulere til endringer i skolens praksis.

Engasjerer seg i møteplasser

Kontakten mellom skolene og arbeidslivet skjer på lokalplanet, der skolens mellomledere deltar aktivt i bransjefora, dedikerte møteplasser og samarbeidsprosjekter.

Dette gir skoleledere og lærere rask feedback på hvordan praksisbedriftene oppfatter elevenes kapasitet og ferdigheter.

Møteplassene brukes også til å utvikle en felles forståelse av problemer og utfordringer på begge sider i verdikjeden fra skolebenk til arbeidsliv.

Disse arenaene gir anledning til å utvikle lokale rammeverk, rutiner, verktøy og løsninger som kan sikre en best mulig yrkesopplæring.

Den lærende skole

Skolens mellomledere opererer i flere leire, både i forhold til eksterne omgivelser og i forhold til sine lærerkolleger.

Mellomlederne er i posisjon til å binde sammen feedback, inntrykk, kunnskap og ideer fra ulike deler av skolens organisasjon med impulsene fra omverdenen.

Mellomlederne står ofte i sannhetens øyeblikk, og må teste gyldigheten av sine pedagogiske ideer og beslutninger i møtet med høyst kompetente yrkesfaglige kolleger ute i bedriftene.

- Det skjer et samspill mellom mellomlederens uformelle nettverk og hennes (eller hans) formelle team på gatenivået i skolens organisasjon, ifølge Jan Merok Paulsen.

I dette spenningsfeltet er det mulig å utvikle skolen som en lærende organisasjon som mestrer tilpasningen til arbeidslivets krav. Dette vil kunne bidra til at flere av elevene fullfører sin yrkesfaglige utdannelse.

Referanse:

Doktorgradsstudent Jan Merok Paulsen disputerte mandag 2. juni 2008 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen ”Managing Adaptive Learning from the Middle”.