Om våren, og tidlig på sommeren, svermer de voksne gransnutebillene til nyplantede hogstflater. Og det er grantrærne selv som tiltrekker seg billene. (Foto: Erling Fløistad)
Om våren, og tidlig på sommeren, svermer de voksne gransnutebillene til nyplantede hogstflater. Og det er grantrærne selv som tiltrekker seg billene. (Foto: Erling Fløistad)

Snutebilla gnager mindre på grantrær tidlig om høsten

Snutebillenes gnaging på små granplanter er et stort problem for skogbruket. Å plante tidligere på høsten kan redusere problemet. 

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

– Gransnutebillen er kanskje den som gjør mest skade på små granplanter etter utplanting, forklarer NIBIO-skogforsker Inger Sundheim Fløistad.

Vi er ute i skogen, eller rettere sagt i det som en gang var en skog, men som nå er et nyplantet hogstflate. Her i Hobøl i Østfold er flere hundre små granplanter er nennsomt plassert i bakken. Dette er småplanter som forhåpentligvis, i løpet av de neste 60 til 80 årene, vokser seg store og sterke, med mye bundet karbon. Og kanskje én dag i år 2100, blir de hogd ned og fraktet til et sagbruk eller annen treforedling.

I årene frem til neste hogst kommer de små granplantene til å møte mange hindringer: vinterstormer og snøfall, tørke og beiting – fra hare, fugl og mus – og insektangrep, ikke minst fra gransnutebillen.

Om våren, og tidlig på sommeren, svermer de voksne gransnutebillene til nyplantede hogstflater. Og det er grantrærne selv som tiltrekker sitt avkoms nemesis. Granstubben som står igjen etter nykappede trær avgir nemlig spesielle duftstoffer som trekker de svermende gransnutebillene til seg.

Hvis hogstfeltet er tilplantet, gnager gransnutebillen barken på små granplanter og forårsaker stor skade og død. Deretter legger billene egg i nærheten av granstubben, og røttene til det felte grantreet blir maten gransnutebillelarvene vokser opp på.

Så, på sensommeren og tidlig på høsten påfølgende år, når larvene har blitt til biller, gnager den voksne gransnutebillen igjen barken på de nyplantede granplantene. Og det er særlig de første tre årene etter hogst at sjansen for skade fra gransnutebillen er størst.

– Uten beskyttelse kan opp mot 80 til 90 prosent av granplantene bli skadet av gransnutebillen, forklarer Fløistad.

Granstubben som står igjen etter nykappede trær avgir spesielle duftstoffer som trekker de svermende gransnutebillene til seg. (Foto: Erling Fløistad)
Granstubben som står igjen etter nykappede trær avgir spesielle duftstoffer som trekker de svermende gransnutebillene til seg. (Foto: Erling Fløistad)

Slik kan trærne beskyttes mot angrepene

Og det er store tall vi snakker om. I skogbruksnasjonen Sverige blir det plantet hvert år 380 millioner granplanter. I Norge plantes det over 30 millioner granplanter hvert år. Planting eller naturlig foryngelse etter hogst er grunnlaget for et bærekraftig og klimavennlig skogbruk, og nedfelt i skogloven: Skogeierne er pålagt å forynge skogen etter hogst.

Ulike metoder kan redusere billeangrepene, slik som bruk av insektmidler, ulike former for belegg eller mekanisk beskyttelse, eller ved å utsette plantingen til stubbene ikke lenger er attraktive for snutebillene. Markberedning, det vil si å blottlegge mineraljorda slik at det blir bedre forhold for spiring og planting, er et annet effektivt tiltak som reduserer snutebilleangrep på plantene.

– Plantetidspunkt kan også påvirke skadebildet, sier Fløistad.

Gransnutebillen er nemlig ikke like aktiv på ettersommeren og høsten det første året. Planting tidlig på høsten på ferske hogstflater kan derfor gi plantene tid til å etablere seg og på den måten være bedre rustet mot angrep fra gransnutebillene neste sesong.

Planting tidlig på høsten

Nettopp plantetidspunkt var utgangspunktet for et forsøk Fløistad og NIBIO-kollega Kjersti Holt Hanssen gjennomførte i samarbeid med skogforskerne Kristina Wallertz og Karin Hjelm fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU).

Gransnutebilleundersøkelsen, som ble publisert i Scandinavian Journal of Forest Research, ble utført på til sammen seks forsøksområder i Sør-Sverige og i Sørøst-Norge. På hvert forsøksfelt ble det plantet gran, med og uten insektmidler, i august, september, november og mai påfølgende år.

Både i Sverige og Norge ga planting på ferske hogstflater i august og september større vekst påfølgende sesong, og behandling med insektmidler ga bedre beskyttelse mot gnag. Det var bare i Sverige at planting i august/september ga reduserte skader fra gransnutebilleangrep. Resultatene fra Norge ble noe forstyrret av vintertørke på planter satt ut i november.

Så selv om resultatene ikke var like klare i Norge, tyder den svensk-norske snutebilleundersøkelsen på at det å plante tidlig om høsten kan ha en positiv effekt.

– Sammen med andre tiltak, slik som for eksempel markberedning og kraftige planter, kan planting tidlig på høsten bidra til å redusere skaden fra gransnutebilleangrep, forteller Fløistad.

En tilleggseffekt av å plante i august/september var at granplantene ble større, tykkere og høyere. Det gjør dem mer motstandsdyktige mot snutebillegnag.

– I tillegg kan høstplanting bidra til å forlenge plantesesongen, slik at aktiviteten blir mer jevnt fordelt utover året, avslutter Fløistad.

Referanse:

Kristina Wallertz m.fl: Effects of planting time on pine weevil (Hylobius abietis) damage to Norway spruce seedlings. Scandinavian Journal of Forest Research. 2016. Doi.org/10.1080/02827581.2015.1125523. Sammendrag.

 

Gransnutebillen er kanskje den verste skadegjøreren vi har på små granplanter etter utplanting. Det å plante tidlig om høsten kan ha en positiv effekt, og redusere skadeomfanget.  Inger Sundheim Fløistad er forsker ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. (Foto: Erling Fløistad)
Gransnutebillen er kanskje den verste skadegjøreren vi har på små granplanter etter utplanting. Det å plante tidlig om høsten kan ha en positiv effekt, og redusere skadeomfanget. Inger Sundheim Fløistad er forsker ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. (Foto: Erling Fløistad)