Boligblokka «Treet» i Bergen er verdens høyeste trebygning med sine 14 etasjer og 64 leiligheter. Vi kunne bygd nærmere 2500 slike bygninger hvert år med den tilgangen vi har hatt på tømmer i Norge de siste 500 årene, skriver artikkelforfatterne.

Slik kan vi bruke skogen mer

Forskeren forteller:

Hvis Norge virkelig skal legge om til det grønne skiftet, må vi dyrke, bruke og bearbeide skogen mer. Her er treforskernes fire miljøvennlige punkter til mer trebruk.

31.3 2016 04:00

Språkrådet kåret det grønne skiftet til årets nyord i 2015.

Et annet ord i samme gate er bioøkonomi, som er et begrep vi bruker stadig oftere. Snart skal regjeringen legge fram en helt ny bioøkonomi-strategi for Stortinget, som skal legge føringer for mindre forbruk av olje, gass og kull.

Hvis Norge virkelig skal legge om til det grønne skiftet, må vi bruke og dyrke skogen for alt den er verdt. Her er hvorfor:

1. Vi kan bygge mer med tre

Vi kan bygge langt mer med tre enn vi gjør i dag. Dagens regler tillater å bygge med tre i høyden, så her er det store muligheter for nye bygg i byer og tettsteder. Bygging med tre basert på moduler og prefabrikkerte elementer skyter også fart. «Treet» i Bergen med sine 14 etasjer, verdens til nå høgeste trebygning, er ett eksempel. I Sverige og Finland skjer det en rivende utvikling og trehus tar stadig nye markedsandeler i byene.

I 2013 ble nye studentboliger i massiv tre innviet på Ås. To boligblokker i åtte etasjer ble løftet på plass i løpet av åtte uker, godt innenfor både tidsplan og budsjett. Resultatet ble så bra at denne løsningen går som en farsott over landet. Massivtrekonstruksjoner utgjør nå 80 prosent av markedet for nybygging av studentboliger.

Fordelene ved å bygge med tre er mange. Konstruksjonene er lette og fleksible, inneklimaet er godt og klimafotavtrykket meget gunstig. Når vi hogger trevirke for å bygge hus, lagres karbonet i konstruksjonen for mange tiår og samtidig åpnes skogarealet for en ny generasjon trær, som gjennom fotosyntesen vil binde CO2 fra atmosfæren. En trebygning kan demonteres når den er utdatert og deler av elementene resirkuleres til nye trekonstruksjoner. Andre deler av biomassen kan brukes som råstoff til kjemiske produkter og restbiomassen nyttes til energi.

En trebygning fører derfor til mye mindre klimagassutslipp jamført med en bygning i stål og betong.

Det å bygge mer med tre er en lavthengende frukt for å få fart på det grønne skiftet. Politikere og samfunnet kan bidra gjennom praktisering av plan- og bygningsloven, krav til livsløps- og bærekraftanalyser og gjennom en bevisst offentlig bygge- og innkjøpspolitikk. For eksempel er forslaget om å bygge nytt regjeringskvartal i tre veldig spennende og vi håper det blir fulgt opp.

2. Kan det lages av olje, kan det også lages av tre

Tenk deg om, hvor mange produkter har du rundt deg som er laget av olje? Sannheten er at vi omgir oss med tusenvis av ting som vi ikke engang tenker er oljebasert. Hvordan kan vi erstatte disse med fornybare alternativer? Faktisk kan tre raffineres og omdannes til så og si alle disse oljeproduktene.

Problemet er at det koster mer, ofte mye mer, å lage produktene av tre enn av olje. Men bedriften Borregaard i Sarpsborg viser at det er mulig. Den er et verdensledende eksempel på at man kan forske seg fram til måter å lage utrolig mange spennende produkter av norsk gran på. Og at man kan tjene penger på det også.

3. Muligheter for biodrivstoff

Flytende biodrivstoff vil antagelig bli viktig for å få ned CO2-utslippene i flytrafikken og i tungtransporten. Mens vanlige biler nok heller vil gå på strøm og muligens hydrogen. Selv om vi har mye skog i Norge, er det ikke nok til alle gode formål. Derfor bør biomassen i størst mulig grad brukes til materialer og bare til energi der det ikke er andre muligheter.

I den siste rapporten fra FNs klimapanel er bioenergi med karbonfangst og lagring, sammen med omfattende skogreising, pekt ut som helt nødvendig for å nå togradersmålet.

4. Det fornybare tømmeret

Tilgangen til tømmer er utømmelig. Men bare så lenge vi passer på at skogen fornyer seg, altså at vi dyrker ny skog etter vi har hogd den gamle. Allerede på 1500-tallet begynte folk å eksportere trelast fra norske skoger. Dette var mulig på grunn av det tekniske gjennombruddet med oppgangssaga drevet av vannkraft, som Norge jo har rik tilgang på.

Siden da har den årlige hogsten vært bemerkelsesverdig stabil, antakelig mellom åtte og ti millioner kubikkmeter. Det betyr at vi på 500 år har høstet fire til fem milliarder kubikkmeter tømmer. Men hvor mye er egentlig dette? For å si det på en annen måte; vi har hogd tømmer som tilsvarer omtrent 100 000 fotballbaner, hvert år. Dette er omtrent fire eller fem ganger så mye som dagens stående volum.

Fram til et stykke ut på 1900-tallet var ikke nordmenn flinke nok til å dyrke ny skog etter at vi hadde hogget den. Det førte til at skogen gradvis ble mer uthogd og det vokste færre trær fram igjen. For å bøte på dette, satte de i gang med systematisk måling av skogen og etablerte et forskningsinstitutt for skog. Dette skjedde for omtrent hundre år siden.

Etterhvert endret vi måten skogen ble forvaltet på. Som et resultat av dette, ble volumet i skogen tredoblet på hundre år, til nesten en milliard kubikkmeter, og årlig tilvekst er mer enn fordoblet til 25 millioner kubikkmeter.

Dette kan vi øke ytterligere. Målt i klimagasser betyr denne tilveksten omtrent 30 millioner tonn CO2, årlig, eller rettere sagt 60 prosent av hele Norges klimagassutslipp.

Skogen spiller altså en viktig rolle i å regulere klimaet. Skogen er også levested for dyr, insekter og sopp og den gir oss muligheter til rekreasjon. Den må forvaltes helhetlig med tanke på alle disse tjenestene. Samtidig må bruken av tømmer være lønnsom og produkter basert på tre må være konkurransedyktige.

Skog kan gi viktige bidrag for det grønne skiftet, men økt bruk må gjøres på en fornuftig måte. Økt kunnskap om forvaltning av skogen og om hvordan vi kan bygge og lage all slags materialer og drivstoff i tre blir derfor helt nødvendig.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Biomasse, bioøkonomi og bioteknologi

Biomasse
Alt biologisk materiale, slik som trær, skogsavfall, planter, tang, alger, fiskeavfall, slakteavfall, gjødsel osv kan i teorien bli brukt som biomasse til å lage produkter og energi. Store Norske Leksikon definerer biomasse slik: «Den totale massen av alle levende organismer i et område. Biomassen omfatter både produsenter, konsumenter og dekomponenter. Biomassen kan enkelte ganger beregnes som volum».

Bioøkonomi
Bioøkonomi innebærer at biomasse blir utnyttet i bærekraftige kretsløp i produksjon av mat, produkter og energi. For Norge kan det bli en overgang fra oljeøkonomi mot en mer langsiktig og bærekraftig økonomi. Vi kan bli mer uavhengige av olje ved at vi erstatter produkter som blir laget av olje med produkter som er laget av biomasse. Norge har naturgitte fortrinn gjennom store havområder, mye skog, og lange landbrukstradisjoner. I Norge fins det også mye kunnskap om ressursforvaltning, bioteknologi, materialer og energi.

Bioteknologi
Bioteknologi er navet i bioøkonomien som gjør at de mange mulighetene kan bli utnyttet. Det er en samlebetegnelse på teknologi som bruker mikroorganismer, plante- eller dyreceller til å framstille, modifisere eller forbedre produkter, planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. Industrien bruker bioteknologi i framstilling av bl.a. farmasøytiske produkter, matvarer, dyre- og fiskefôr, biodrivstoff, finkjemikalier og til rensning og disponering av avfall.
(Kilde: Snl.no)