Det finnes mange muligheter for norsk landbruk innen bioenergi. Effektiviteten og lønnsomheten er i stor grad avhengig av hvilke politiske og økonomiske rammebetingelser som gjøres gjeldende.
Bioenergi er et vidt begrep som favner all energiproduksjon basert på fornybart råmateriale.
Budskapet fra verdens ledende klimaforskere er klart. Mer av energiforbruket vårt må komme fra fornybare energikilder. Kan norsk landbruk bidra til dette?
Ja, mener førsteamanuensis Odd Arne Rognli ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Positivt energiregnskap
Rognli skisserer mange fordeler for norsk landbruk og Norge generelt.
Bioenergi er miljøvennlig og kan bidra til at Norge oppnår sine forpliktelser på utslippsreduksjoner. Satsning på bioenergi kan skape flere arbeidsplasser i distriktene, og har potensial som stor inntektskilde for landbruket. Satsning på bioenergi kan også motvirke gjengroingen av kulturlandskapet. Ikke minst kan bioenergi bidra til å dekke landets energibehov.
Men noen faktorer må være på plass.
- Energiregnskapet må være positivt. En kan ikke putte mer energi inn enn en får ut. Derfor er det viktig at politikerne legger til rette, mener Rognli.
"Odd Arne Rognli."
- Hva politikerne legger til grunn påvirker i stor grad mulighetene for norsk landbruk til å produsere bioenergi. En er avhengig av en pris på drivstoffet som sikrer produsenten lønnsomhet. Videre må det satses på infrastruktur og teknologisk utvikling for å sikre en effektiv produksjon., sier han.
Stort potensial
Rognli mener potensialet for produksjon av bioenergi er stort i norsk landbruk. Han peker på at man i vest-Europa har overproduksjon av mat.
- Hva om noe av dette kunne brukes til energiproduksjon, f.eks. biodrivstoff? spør Rognli.
Biodiesel og bioetanol kan lages av stivelsesrike vekster som potet og korn, oljerike planter (som oljeraps) eller fra celluloserike planter som flerårig gras. Råvarene er i prinsippet alle planter. Både skogstre og jordbruksplanter kan brukes, men noen er selvfølgelig bedre egnet enn andre.
Hvilken råvare som kan gi mest gevinst i Norge både økonomisk og for miljøet avhenger av hvilke rammebetingelser produsentene har å forholde seg til.
"Flis fra sagbruk kan brukes til å produsere bioenergi."
- Flerårig gras, som for eksempel strandrør, er varig og har stor biomasseproduksjon, og kan være en aktuell art. I Sverige har en lenge produsert energi av strandrør, forteller Rognli.
Stor interesse
Interessen blant bøndene er stor. Men bønder er, som alle andre, avhengig av å tjene på det de gjør. For å sikre lønnsomhet og positivt energiregnskap er det nødvendig å satse på enkel infrastruktur lokalt som kan lage konsentrater til videre foredling til bioetanol i sentrale anlegg.
Andre land, som blant andre Sverige, Tyskland og USA, har kommet mye lenger i sin satsing på bioenergi. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal klare det samme.
Annonse
Mange er skeptiske til å ta jordbruksarealer til energiproduksjon, og mener at en må reservere disse arealene til matproduksjon. Rognli trekker et interessant historisk perspektiv i denne debatten.
- Før traktoren kom dyrket vi maten ved hjelp av hestekrefter. Det var over 200 000 hester i Norge i 1939 mot cirka 50 000 i dag. Energien som disse hestene brukte måtte også dyrkes slik at en stor del av jordbruksarealet faktisk gikk til energiproduksjon. Hvis vi skulle bruke hest i dag ville fôrbehovet utgjort minst 11-12 prosent av jordbruksarealet, avslutter han.
