Tredekket i Amazonas-regnskogen.
Tredekket i Amazonas-regnskogen.

Flere hundre år gamle trær kan vise spor etter mennesker

Trær i Amazonas-området kan ha blitt brukt av mennesker i lang, lang tid.

Publisert

Det som før har blitt presentert som helt urørte skogområdet, kan ha vært i bruk av mennesker i lang, lang tid, ifølge en forskningsartikkel i tidsskriftet Trends in Plant Science.

Forskergruppen, blant annet fra Max Planck-instituttet i Tyskland som har skrevet den nye artikkelen, har samlet sammen mye forskjellig forskning fra de siste årene på trær, og menneskelig påvirkning på trær.

Forskerne argumenterer for at det kan være svært mye å hente på å kombinere målinger fra gamle trær og for eksempel arkeologisk informasjon, for å se hvordan mennesker har formet naturen rundt seg i fortiden.

Trær lagrer informasjon

Årringene i trær har lenge gitt en svært viktig oversikt over årene som treet har vært i live. Årringene kan blant annet fortelle om et gitt år var tørt eller vått, og det gir et øyeblikksbilde av deler av atmosfæren akkurat det året.

En av de mest brukte dateringsmetodene i arkeologi, radiokarbondatering, er helt avhengig av informasjonen som er lagret i trær for å få en riktig datering. Dette kan du lese mer om i denne saken på forskning.no.

Men nå kan altså forskere lete etter spor av menneskelig aktivitet som har påvirket trær i områder som for eksempel regnskogen i Amazonas, ifølge artikkelen.

For eksempel har det blitt identifisert over 80 forskjellige tresorter som muligens har blitt delvis domestisert eller kultivert av urfolk før europeerne kom til Sør-Amerika, ifølge denne Science-studien fra 2017.

Paranøtt-treet, som vokser i Sør-Amerika, har vært brukt av mennesker i minst 11 000 år, ifølge denne studien fra 2011.

Forskerne lister opp mange forskjellige muligheter som har åpnet seg for å undersøke om et område med trær har blitt påvirket av mennesker en gang i fortiden.

Isotoper

Det kan være visse oksygen-isotoper (varianter av grunnstoff) i årringer, som sier noe om vanningsforholdene ett gitt år. Hvis dette sammenlignes med en klimahistorikk for området og informasjon om bosetninger der, kan man for eksempel få en indikasjon på om mennesker har bidratt til vanningen.

DNA-prøver fra trærne kan også gi hint om mennesker har bidratt til å gi spesiell støtte til noen typer trær i ett område, og samtidig holdt andre planter nede.

Dette kan skje ved at visse planter blir ryddet vekk av mennesker, for å bedre forholdene for andre, mer ønskede trær med frukt eller nøtter.

Forskerne etterlyser mer samarbeid mellom forskere innen økologi og arkeologer, for å finne ut mer om hva slags informasjon som kan hentes fra trær.

Referanse:

Caetano-Andrade mfl: Tropical Trees as Time Capsules of Anthropogenic Activity. Trends in Plant science, 2020. DOI: 10.1016/j.tplants.2019.12.010