Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger. Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker. (Foto: Isabella Børja)
Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger. Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker. (Foto: Isabella Børja)

Tre bøtter med askefrø

Askeskuddsjuken kom til Norge i 2008 og angrep asketrær langs kysten – fra Østfold til Stadt. Nå samler skogforskerne askefrø for å redde kommende generasjoner asketrær fra soppangrepet.

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Askeskuddsjuke

Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus tidligere Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter.

Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten.

Om soppen klarer dette, dannes det døde partier, såkalte nekroser, og treet, spesielt unge trær, blir raskt drept. Skadene oppstår når soppsporene går inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesjukdom, askeskuddsjuke. Småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lenger.

Et typisk tegn på et skadet asketre er de karakteristiske «heksekostene», eller vannris som det kalles, i toppen av asketrærne. Døde eller døende partier nederst på stammen av asketrærne er et typisk tegn på askeskuddsjuke. Slike døde felter kan forringe kvaliteten på trevirket.

Askeskuddsjuke ble først registrert i nordøstre deler av Polen og spredte seg videre, først til naboland, men har nå etablert seg i store deler av Europa hvor det er askeskog. Sykdommen ble først oppdaget i Norge i 2008 og var da allerede spredd over store deler av Østlandet og Sørlandet.

Nibio opprettet overvåkningsflater i 2009, og da var det ingen døde trær der. I 2014 var 70 prosent av de små trærne på overvåkingsflatene døde, mens bare 30 prosent av de mellomstore trærne og 10 prosent av de store var døde.

– Jeg ser alltid nøye på treet før jeg klatrer opp. Er det stort? Har det vokst sakte? Er det mange døde greiner? Hvordan ser treets allmenntilstand ut? Slike ting er viktig å vurdere før jeg klatrer opp.

Kenneth Thomassen er gartner og arborist, det vil si en som er ekspert på trær.

Vanligvis klatrer han i parktrær i byer som Drøbak, Drammen og Oslo, men i dag er han hyret inn av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) for å klatre i asketrær.

Nå står Thomassen i en askebestand på Norderås, like utenfor Ås sentrum. Rundt ham står fire store asketrær merket med et nummer på stammen og med kronene full av askenøtter.

Siden 2008 har tusenvis av asketrær blitt angrepet av askeskuddsjuke, men det viser seg at noen asketrær tilsynelatende tåler soppangrepene bedre enn andre. Nå ønsker skogforskerne å samle inn frø fra frisk ask.

Truer asketrær i store deler av Europa

Skogforsker og soppekspert Halvor Solheim ved Nibio har forsket på askeskuddsjuken i flere år.

– Vi har fulgt askeskuddsjukens forflytninger hver sommer de siste seks årene. Nå har den kommet så langt nord som til Nordmøre. I Europa sprer den seg stadig lenger sørover og vestover, forteller Solheim.

Askeskuddsjuken etablerer seg på blad og bladstilker. Hvis askeskuddsjuken kommer forbi bladfeste før bladfall om høsten vil den vokse i grener og stamme i treets hvileperiode om høsten og vinteren. Neste sommer er angrepne skudd døde. Unge asketrær død raskt, mens eldre trær kan klare seg i mange år.

Det finnes ingen tiltak som kan hindre spredning og videre fremvekst av askeskuddsjuken, men for store enkelttrær, slik som tuntrær som står langt fra andre asketrær, kan det være et håp.

Mot toppen

For å komme helt opp til toppen av trærne, der frøene henger, kreves god kunnskap både om trær og klatring. Dette er kunnskap som Kenneth Thomassen har ervervet seg gjennom mange år som arborist og klatrer.

Han slynger en liten sandpose i en elegant bue opp mellom to store greiner høyt oppe i asketreet. I sandposen er det knyttet et tynt tau som så brukes til å hale klatretauet opp i trekrona. Ulike klatretau utgjør stigen.

Først er det på med hjelm og klatresele, så bærer det opp i den bladløse trekrona. Med seg har Thomassen en lang greinsaks som skal klippe av klaser med askefrø.

Kenneth Thomassen er gartner og arborist. ( Foto: Lars Sandved Dalen)
Kenneth Thomassen er gartner og arborist. ( Foto: Lars Sandved Dalen)

Frø og spiring

Nede på bakken står biolog Mari Mette Tollefsrud. Tollefsrud er an av forskerne som deltar i redningsarbeidet. Hun jobber med trærs genetikk og har med jobben å samle opp klasene med askefrø som deiser ned i bakken. Frøklasene samles i papirposer som merkes med sted og nummer.

– Men det er ikke bare på Ås det skal samles frø, forteller Tollefsrud.

– Vi har valgt ut friske trær fra to ulike steder på Østlandet. I tillegg skal vi samle inn frø fra to populasjoner på Sørlandet og to på Vestlandet.

Planteforedler Torstein Myhre fra Naturkontakten har samlet inn frø fra Norges nordligste bestand av ask, nærmere bestemt på Hindrum i Sør-Trøndelag.

Askeskuddbeger gir askeskuddsjuke

Mari Mette Tollefsrud samler inn askefrø og putter dem i papirposer. (Foto: Lars Sandved Dalen)
Mari Mette Tollefsrud samler inn askefrø og putter dem i papirposer. (Foto: Lars Sandved Dalen)

Etter innsamlingen skal frøene spires opp og plantes ut for å utsette dem for naturlig infeksjon av askeskuddbeger. Askeskuddbeger er soppen som forårsaker askeskuddsjuken.

– Forhåpentligvis vi de innsamlede frøene gi flere friske og motstandsdyktige asketrær, forklarer Tollefsrud.

Utfra erfaringer fra Danmark har forskere beregnet at kanskje bare fem prosent av asketrærne er motstandsdyktige mot askeskuddsjuken.

– Da er det viktig å hegne om de trærne som holder seg friske og samle inn frø som kan gi opphav til friske trær.

– Kontrollerte krysninger mellom friske trær ville vært det beste, men det er krevende å få til når trærne er så høye. Hvis vi på sikt sitter igjen med et utvalg friske trær, vil disse trærne for eksempel kunne stiklingsformeres, forklarer Tollefsrud.

Stiklingsformering betyr at kvister av unge trær settes i jord og dyrkes under høy luftfuktighet. Etter hvert setter stiklingene røtter og vokser opp til trær som kan plantes ut.

Mange ukers ferd mot spiring

Før forskerne spirer opp askeplantene, skal frøene tørkes og lagres. Først til sommeren kan frøene settes til stratifisering, det vil si forbehandling for at frøene skal kunne spire.

Askefrø trenger nemlig 16–20 uker varm stratifisering etterfulgt av 16–20 uker kald stratifisering før de spirer. Først i mars 2017 regner man med å sette askefrøene til spiring.