Grana har et veldige rotsystem. Røttene snor seg som slanger over stien når du går tur i gammel granskog.

- Grana har et flatt rotsystem. Den kan klare seg i karrig, grunn jord. Men hvis det blåser opp, kan røttene miste festet. Rotvelter er typiske for gran, sier Isabella Børja, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap i Ås.

Mystisk sykdom

Børja har en doktorgrad i skogpatologi, det vil si læren om sykdommer på trær. Hun forteller at skogeiere ringte henne og andre tredoktorer på Ås for å varsle om skrantne pasienter. Noen av skogens gamle grantrær hadde blitt tørre i toppen.

- Treet kunne se friskt ut ellers, men det var tynt eller tørt i kronetoppen. De syke trærne stod spredt. Ingen skjønte hva det var. Vi ville finne det ut, forteller Børja.

Å bli tørr og tynn i toppen er ikke smittsomt, like lite for gran som for gamle gutter, tror forskerne. Men de spredte tørrtoppene kan få sopp eller insekter. Disse kan spre seg til friske trær.  Derfor er det viktig å finne ut av sykdommen.

Frisk og syk i par

Børja og kollegene hennes gikk systematisk til verks. De valgte seg 11 områder på Sørøstlandet der sykdommen var et problem.

I hvert område valgte de seg ut ti par trær. I hvert par var ett friskt og ett sykt tre som stod nær hverandre. Hva var forskjellen på det friske og det syke treet?

Ytelaget

Forskerne begynte med stammen. I et friskt tre er den innerste kjernen tørr og død. Treet suger vann opp gjennom det ytterste, levende laget. Dette laget kalles yteved.

Holder du en tynn skive av stammen opp mot sola, ser du tydelig forskjell på de to lagene. Kjernen er mørk, mens lyset siver gjennom ytelaget.

Men i de syke trærne var det mørke flekker i ytelaget. Det var skadd. Vannet steg ikke like godt gjennom stammen i disse trærne.

Forskerne trengte å måle vannstrømmen mer nøyaktig. Børja hentet hjelp til dette fra Tsjekkia.

Tok tempen

Nadezhda Nadezhdina og kollegene hennes fra Mendeluniversitetet i Brno boret tynne hull 10 – 12 centimeter inn i ytelaget og stakk inn en varmestav. Den varmet opp sevjen.

Rundt hullet med varmestaven boret tsjekkerne fire nye hull, ett over, ett under og ett på hver side. I disse hullene stakk de elektroniske termometre som målte temperaturen i seks forskjellige dybder.

Så ble varmestaven slått på. Hvor lang tid gikk før temperaturen steg omkring? Kortere tid betød raskere sevjeflyt.

- Slik kunne forskerne finne hvor fort sevjen beveget seg, og i hvilken retning, forklarer Børja.

Målingene ble gjort hvert femte minutt, og lagret i en logger, et dataminne som stod helt alene i skogen fra mai til juli. Loggeren fikk vern mot regn fra en plastboks, og strømprovianten kom fra to bilbatterier.

En gang i uka knaket det i kvist. En forsker kom på besøk, koblet seg til med laptop og skiftet bilbatterier. Dataloggerne kunne fortelle forskerne hva de hadde funnet: Sevjen steg saktere og svakere i de syke trærne.

Årringene forteller

Stammen hadde også flere historier å fortelle. Mange har vel moret seg med å telle årringer, og funnet ut at gamlekubben på hoggestabben var en unggran lenge før de var født.

Men årringene kan fortelle mer enn alderen. Den kan fortelle om grana vokste mye eller lite hvert år. Og for å tolke de fortellingene, hentet Børja hjelp fra Østerrike.

- Sabine Rosner fra Universität für Bodenkultur Wien tok boreprøver, og analyserte årringene. De kan fortelle om stoffskiftet, og dermed avsløre uregelmessigheter i trærnes vekst og vannbruk, forteller Børja.

Og boreprøvene sa tydelig fra: I 2005 skjedde det noe.

- Etter 2005 ser vi veldig små årringer og lavt vannforbruk. Treet fikk tydeligvis en form for sjokk i 2005, og veksten skrumpet inn etter det, forteller Børja.

Ett hulrom i året

Forskerne skar også stammen opp på langs. Da kunne de se noe som færre har lagt merke til: Små hulrom innerst i stammen.

- Hver vår skyter knoppen opp i toppen av treet. Når vinteren kommer, fryser cellene under knoppen. Neste vår smelter isen, og etterlater et hulrom, sier Børja.

Hvert år etterlater altså et hulrom oppover i stammen. Jo større avstand mellom to hulrom, desto mer har treet vokst dette året.

- Hulrommene er mer pålitelige enn årringer, som kan være falske, sier Børja. Og hulrommene bekrefter det mystiske uåret 2005.

Strøm gjennom rota

Så gikk forskerne radikalt til verks. De ville vite hva som skjedde i røttene. Det er jo de som suger vannet fra jorda.

De tsjekkiske forskerne prøvde ut en ny metode. De satte elektroder i treet, og stakk en elektrode med motsatt spenning i bakken.

- Når trærne tar opp vann og næring, er det egentlig elektrisk ladede partikler, ioner, som kommer seg inn gjennom overflaten til rota, forklarer Børja.

Disse ionene  leder strøm. Jo mer strøm, desto mer vann og næring til treet.

Strømmen gjennom elektrodene er mindre for de syke trærne.  Røttene deres tar altså opp mindre vann, bare noe over halvparten så mye vann som friske trær.

Jordprøver viser det samme: Andelen døde røtter er større i døde enn friske trær.

Tørkesommer

Så hva har skjedd? Prosjektet er ennå bare halvveis, men Børja deler gjerne sine hypoteser.

- I områdene der de syke trærne vokser, er det ofte lite jord og dype sprekker i berggrunnen, hvor vannet raskt renner ut etter et regnskyll, sier hun.

Det  betyr at hvis det ikke kommer regn på en stund, vil bakken tørke helt ut. Det er spesielt kritisk for grantrærne, med sine grunne røtter.

- 2005 var en tørkesommer. Trær som allerede skrantet fra før, fikk en svært varm og tørr sommer. Tørken ble spikeren i kista for noen få uheldige, sier Børja.