Rapporten Evaluering av skogvernet i Norge, skrevet på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet, fremholder at omfattende satsing på både skogvern og miljøtiltak i skogbruket er nødvendig for å ta vare på det biologiske mangfoldet.

For å kunne dekke vernebehovene, blant annet for de mest kritiske delene av artsmangfoldet, bør minst 4,5 prosent av produktivt skogareal vernes. Dette tilsvarer omtrent 3 360 kvadratkilometer, og står i en viss kontrast til dagens verneområde på omtrent 750 kvadratkilometer.

Halvparten av alle norske arter

- Det fins mange arter i skog. Direktoratet for naturforvaltning anslår minst 40 000 arter i Norge, og mer enn halvparten av dem finner vi i skogen. Mange av dem kjenner vi utrolig dårlig, sier Erik Framstad, forskningssjef ved NINA.

Omtrent halvparten av de truede artene finner vi i skogen. Rapporten slår fast at en rekke truede, sjeldne og andre spesielle skogtyper ikke blir tatt godt nok vare på med dagens vern.

Dagens situasjon

- Det er allerede vedtatt politisk at så vidt over en prosent av den produktive skogen skal vernes, og jeg går ut fra at de nå vil komme vedtak om mer. Men dette er en lang prosess, og enda er ikke fullt en prosent av skogen verna, sier Erik Framstad. Han mener en stor innsats skal til.

- Vi ligger ganske dårlig an både når det gjelder omfang og innretning. Vi har verna mye skog i nord og i høyereliggende strøk, men alt for lite av den mest verdifulle skogen, sier Framstad.

Viktigst å verne i sør

Den mest verdifulle skogen, sett i forholdt til artsmangfold og variasjon, finnes naturlig nok i de fruktbare områdene, hvor også folk har likt å slå seg ned. Slike steder finner vi oftest i lavtliggende sørlige og kystnære strøk.

Men av 11 områder med mer enn ti kvadratkilometer verna produktiv skog, er hele sju i Nord-Norge. Det har nemlig vært billigst å verne i nord. Problemet er at artsrikdommen ikke er like stor der.

Dårligst i klassen

Sammenligna med våre naboer Sverige og Finland, kommer Norge dårlig ut. Nabolandene har allerede verna fire-fem prosent av sitt produktive skogareal, og uttrykt ambisjoner om å verne inntil ti prosent.

Rapporten om skogvern i Norge er 150 sider lang, men forskningssjef Framstad er ikke sikker på hvor nødvendig det egentlig har vært å lage den.

- Tallene har ligget oppe i dagen, og man hadde strengt tatt ikke trengt denne rapporten for å ta signalene, dersom viljen hadde vært der, sier Framstad.

Artsmangfold mest vanskelig

Også i Norge er det flere fagfolk som har skissert opp ti prosent som nødvendig vern for å ta vare på skogen og artene.

For det første skal en representativ del av norsk skognatur vernes, men også et visst utvalg av store områder. Man skal sikre et utvalg av det spesielle i skognaturen, og til sist er målet å ta vare på det biologiske mangfoldet. Dette er det vanskeligste.

- Vi har for lite kunnskap. Myndighetene vil ha presis kunnskap. De vil være føre var, men ikke til hvilken som helst pris, sier Framstad. Han mener vi ikke er i stand til å håndtere artsmangfoldet, fordi kunnskapen er for dårlig.

Mål eller middel?

- Myndighetene kan velge: Vil de ha presis kunnskap om hva som er nødvendig for å ta vare på biologisk mangfold på en fornuftig måte, må det spyttes inn noen millioner over lang tid, sier han.

Framstad mener alternativet er å avskrive miljøforskningen som et mål i seg selv, og bare se på den som et middel. Da kan man isteden legge alle pengene i vern med en gang, og kanskje verne tre ganger så mye som forskerne i utgangspunktet anbefaler.

Mellom 20 og 30 milliarder

Det koster ca en million kroner å verne en kvadratkilometer med skog, og til sammen kan prislappen komme opp på mellom 20 og 30 milliarder kroner for å være på den sikre siden når det gjelder artsmangfoldet. Det som koster penger er erstatning til grunneierne.

Det er bred enighet både fra miljøsiden og skogbruket om at skogeierne skal få en redelig erstatning for eventuelle økonomiske tap ved vern. Dette medfører en betydelig kostnad for samfunnet når vi ser på så pass store vernebehov som er skissert opp i rapporten.

Avhegig av politisk vilje

- Det er ikke som før, hvor man kanskje kunne tenke seg å gå inn og legge beslag på områder for vern. Det er relativt stor enighet nå om at grunneierne ikke skal lide noe tap, sier Framstad.

Dermed er svært mye av skogvernet avhengig av politikernes vilje til å finansiere. Selv om alle parter i utgangspunktet uttrykker positiv vilje til å verne skog, kan det ta svært lang tid med dagens bevilgningstakt.