Tettere skog tar opp mer karbon

Selv om verdens skogareal ikke øker, blir det bundet opp stadig mer karbon i skogene. Forklaringen er at trærne står tettere og vokser raskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Skog som vokser, tar opp CO2 fra lufta gjennom fotosyntesen, og lagrer det midlertidig i biomassen.

Som en by kan skogen vokse enten ved å spre seg utover, eller ved å bli tettere.

Skogene i mange av verdens regioner er nå i ferd med å bli større karbonlagre, ifølge en ny analyse.

I Europa og Nord-Amerika forårsaket økningen i skogtetthet en økning i mengden skogbundet karbon på tross av liten eller ingen arealøkning for skogene.

Selv i flere søramerikanske land ble nivåene på slike karbonlagre opprettholdt på tross av avskoging.

Kan øke mengden lagret karbon

Forskerne bak en ny studie har sett på 68 land som tilsammen står for 72 prosent av verdens skogområder, og 68 prosent av det rapporterte skogbundne karbonet.

Konklusjonen deres er at håndtering av skog for å øke tømmerveksten og -tettheten gir oss en mulighet til å øke mengden lagret karbon. Det på tross av at skogarealene ikke utvides.

Forskerne etterlyser bedre og mer konsekvente metoder for å måle de relevante egenskapene ved verdens skoger. De er kritiske til at skogsareal benyttes som mål alene.

Tettere, friskere skoger

Endringer i bruken av landområder og skogbruk sto for omtrent én femtedel av karbonutslippene i 2004. Denne andelen kan reduseres ved å sakke ned eller reversere karbontapet i skogene, mener forskerne.

- Tetthetens viktige rolle betyr at det ikke bare handler om å bevare skogområder. Det handler også om å sørge for tettere, friskere skoger som kan dempe karbonutslippene.

Det sier Aapo Rautiainen fra Helsinki University i Finland, i en pressemelding fra The Rockefeller University i USA.

Betydelig økning i USA

Forskerne har hatt gode data fra USA, fordi US Forest Service har fulgt med på skogene i landet kontinuerlig, siden 1953.

De har publisert estimater for skogsareal, tømmerareal, og volum for tømmerskog.

Mens arealet tømmerskog vokste med bare én prosent mellom 1953 og 2007, økte det nasjonale skogvolumet med hele 51 prosent.

Det vil altså si at skogtettheten må ha økt betydelig.

Tapte mindre karbon

For å finne data fra andre land gikk forskerne til FNs Food and Agriculture Organization (FAO) som har levert sammenlignbare tall for perioden 1990-2010.

Også disse tallene viser at utviklingen innen areal og tetthet er forskjellige. Land i Afrika og Sør-Amerika tapte omtrent 10 prosent av sine skogområder i løpet av perioden, men tapte mindre karbon.

Det indikerer også en liten økning i skogtettheten.

Positiv effekt i 51 land

For Asia økte skogtettheten i 10 av de 21 undersøkte landene det siste tiåret av den undersøkte perioden.

Indonesia sto for et stort tap av tetthet og skogbundet karbon, og dermed ble det ikke noen økning i karbonlageret for denne verdensdelen.

I Europa som i USA økte mengden skogbundet karbon mye mer enn skogområdene vokste. Dette vitner også om en økning i skogtettheten.

- Av de 68 undersøkte landene, øker skogarealet i 45 og skogtettheten øker også i 45. Endringer i skogareal og tetthet kombinert har en positiv effekt på karbonlageret i 51 land, sier studiens medforfatter Pekka Kauppi i pressemeldingen.

Tredimensjonale målinger

Forskerne bak studien understreker betydningen av å foreta det de kaller tredimensjonale målinger av skogene.

Mens satellittmålinger gir den beste datainnsamlingen for skogareal, er verden avhengig av målinger gjort på bakken for å vite noe om trærnes størrelse, tetthet, helse og skogens karbonlager.

Arealmålinger alene vil være høyst usikre og til og med villedende, skriver forskerne i studien.

Satellittmålinger som får med seg skogens høyde i tillegg til arealet kan være en lovende måte å redusere problemene knyttet til denne typen tredimensjonal datainnsamling.

- Oppmuntrende

- Det er oppmuntrende at volumet eller karbonlageret øker raskere enn skogarealene reduseres de siste tiårene, skriver forskerne.

De understreker at vurderinger av de miljømessige konsekvensene fra skogbruk og håndtering av skog har blitt integrert i de fleste lands miljøpolitikk, og i den globale debatten om klimaendringer.

- Men dagens globale skogstatistikk lider under mangler ved dataenes tilgjengelighet, nøyaktighet og presisjon, skriver de.

Det som trengs er en økt oppmerksomhet rundt målinger av skogtetthet, slik at vi får et globalt datasett som erkjenner viktigheten av tettheten, mener de.

Referanse:

Aapo Rautiainen, Iddo Wernick, Paul E. Waggoner, Jesse H. Ausubel, Pekka E. Kauppi; A National and International Analysis of Changing Forest Density; 2011; PLoS ONE 6(5): e19577. doi:10.1371/journal.pone.0019577.

Powered by Labrador CMS