Forsøkselgen befinner seg i Alaska og er en av flere elger som har fått luke i magen. (Illustrasjonsfoto: Becky Bohrer / AP Photo)

Bakterier og virus hjelper elgen å fordøye kvist og bark

Klarer vi mennesker å herme etter denne mekanismen, kan vi bruke den til å lage alt fra biodrivstoff til fôr, mener forskere.

I skogholtet tusler en elg og forsyner seg med løv.

Ved nærmere ettersyn vil du oppdage at dette ikke er en helt vanlig elg. Denne har nemlig en luke i magen som kalles fistel.

Og luken har gitt forskere viktig informasjon om hvordan elgen fordøyer maten den spiser.

Forsøkselgen befinner seg sammen med noen andre elger i Alaska og er en av flere elger som har fått luke i magen.

Det er små bakterier og virus i vomma til elgen som interesserer forskerne. Drøvtyggere som elg kan nemlig fordøye tungt nedbrytbart materiale som kvist og bark til næringsstoffer. Og det er takket være disse mikroorganismene de har i vomma.

Hvis vi mennesker kan klare å herme etter denne nedbrytingen, vil vi nemlig kunne bruke det til å lage produkter som biodrivstoff, fôr og kjemikalier i industrien.

Forskjellig kost gjennom årstidene

Forskerne bak den nye studien ville forstå hvordan nedbrytingen i elgvomma foregår gjennom årstidene.

– I løpet av et helt år har elgen tilgang på ulikt fôr. Gjennom å forstå hvordan mikroorganismer bryter ned tremateriale som kvist og bark i elgmagen, kan vi bedre forstå hvordan årstidsvariasjoner i kostholdet til disse dyrene påvirker deres evne til å bryte ned trematerialet, sier førsteamanuensis Phillip Pope ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Dette er første gang forskere har fulgt fordøyelsen til levende, frittgående elg over en lengre periode. I tidligere studier har døde dyr blitt brukt som modeller.

Mikroorganismene koordinerer oppgavene sine

Prøvene fra vomma til de levende elgene har gitt innsikt i det komplekse nettverket av bakterier og virus som er ansvarlig for å bryte ned tungt fordøyelige karbohydrater.

‒ Vi ønsket å finne ut av hvilke mikroorganismer som er involvert i denne nedbrytingen, sier Pope.

Analysene av vomprøvene ga nesten komplette DNA-profiler til 180 ulike mikroorganismer, der de fleste var ukjente fra før. Elgene har også gitt forskerne god innsikt i hvor spesialiserte mikroorganismene er og hvordan de koordinerer oppgavene sine for å utnytte mest mulig av det elgen spiser.

Studien er publisert i Nature Microbiology og er et samarbeid mellom NMBU og forskere fra USA, Danmark og England.

Denne forsøkselgen går rundt i Alaska med en luke på siden. Illustrasjonen på bildet viser et slektstre av mikroogranismene i vomma, som forskerne regnet seg frem til ved hjelp av DNA-analyser. (Foto: Lindsey Solden, The Ohio State University og Illustrasjon: Nathan Johnson, PNNL Creative Services)

Referanse

Interspecies cross-feeding orchestrates carbon degradation in the rumen ecosystem, Nature Microbiology 2018, https://doi.org/10.1038/s41564-018-0225-4

Powered by Labrador CMS