Forskere fra Cambridge University og Imperial College London har studert 286 lokalsamfunn i den brasilianske Amazon-regnskogen.

Avskogingen er ikke bare dårlig for klima og miljø, den påvirker også livskvaliteten negativt, viser studien som nylig er publisert i Science.

- Den økonomiske veksten varer gjerne i 10-15 år, så skjer det en kollaps, forteller Torkjell Leira fra Regnskogfondet.

Forbigående vekst

Den brasilianske amazonregnskogen utgjør om lag 40 prosent av verdens gjenværende regnskog.

Forskerne målte velstanden i de ulike områdene gjennom FNs indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index) som blant annet bygger på opplysninger om inntekt, lese- og skrivekyndighet, utdanning, forventet levealder og fødselstall.

Områdene var i ulike stadier av avskoging.

Lokalsamfunnene opplevde en rask vekst i velstand da hogsten startet. Dette skjer trolig fordi folk dro fordel av nye, tilgjengelige naturressurser, som tømmer, mineraler og beiteland. Høyere inntekt og nye veier ga bedre tilgang til skoler og legehjelp.

Bedringene var imidlertid forbigående. Med en gang naturressursene var utnyttet og hogsten fortsatte innover skogen, falt indeksen til samme nivå som for samfunn der hogsten ikke hadde startet ennå.

- Man har lenge antatt at å erstatte skogen med kveg og beitemark er til det beste for regionens utvikling. Våre funn viser at bedringene ikke varer særlig lenge, sier leder for forskergruppen Ana Rodrigues i en pressemelding.

Kollaps etter ti - femten år

Torkjell Leira, som er programkoordinator for Amazonas i Regnskogfondet, kjenner ikke til studien fra Science, men kan fortelle at det er gjort lignende studier tidligere.

- Boom and Bust-økonomien rammer de fleste lokalsamfunn i Amazonas. Den økonomiske veksten varer gjerne i 10 til 15 år, og så skjer det en kollaps.

- Hogstindustrien, storfeprodusentene og småbønder tjener store penger på hogst og salg av trær. De dyrker jorda eller bruker området til beite. Etter 15 år er skogen borte, jorda utarmet, og hogsten fortsetter bare videre inn i regnskogen. Da blir bøndene sittende igjen like fattige som de en gang var.

- Vi ser dessverre også at kriminaliteten tiltar med den økonomiske veksten. Situasjonen ligner et gullrush der deltakerne konkurrerer med hverandre i et åpenbart lukrativt nytt marked. Gevinsten er svært kortsiktig, forteller Leira til forskning.no.

Slakke myndigheter

Ifølge Leira er den politiske utviklingen i Brasil bekymringsfull.

En kraftig koalisjon av jordeiere, eksportlandbruket og hogstindustrien ønsker å presse Lula til å gjøre miljølovgivningen slappere og myndighetene ønsker å legalisere all jordtyveri i Amazonas. Dette vil føre til økt avskoging på sikt, spår Leira.

- Både myndighetene, storgodsbøndene og industrien ønsker å tjene raske penger på avskoging. Landets økonomi opplever en boom, samtidig som politikerne får den oppslutningen de trenger, neste år er det presidentvalg i Brasil.

Leira påpeker at eiendomsbildet er uoversiktlig.

- 47 prosent av Brasils regnskog har et usikkert eller omstridt eierskap, og omfanget av jordtjuveri er enormt.

- Er de fortsatt sånn at det hogges en fotballbane regnskog annet hvert sekund? Dette ble sagt allerede ved begynnelsen av 90-tallet, er det mer igjen?

- På verdensbasis er avskogingen er like høy som for 20 år siden. Men i Brasil er den halvert de siste 5 årene. 20 prosent av hele Amazonas er helt borte, sier Leira.

Historisk mulighet

Likevel er Leira positiv for fremtiden. Han mener vi i dag ser en helt annen bevissthet rundt regnskogsproblematikken. Klimatrusselen får vestlige politikere til å sette av milliarder til regnskogsbeskyttelse

- Vi ser en betalingsvillighet uten sidestykke. Å redusere avskogingen er den billigste og mest effektive måten å redusere de globale klimagassutslippene.

- Men hva skjer med bøndene dersom skogen skal beskyttes, får de noen kompensasjon? De lever jo av denne hogsten.

- Vi arbeider aktivt med å finne nye løsninger på dette. REDD-mekanismen (“Reduced Emissions from Deforestation and Degradation in Developing countries”) er en historisk mulighet til å hjelpe regnskogssamfunn til å skaffe inntekter gjennom å beskytte regnskogen og å skape nye markeder.

Ifølge Leira kan det være nye næringer som salg av økologisk honning, nye metoder for innhøstning og produksjon av lokale frø til gjenplantning av ny regnskog.

- Vi gir bistand til å beskytte områdene juridisk og mot ulovlig hogst. Og finne en mekanisme som belønner de som velger å ta vare på skogen. Det gjelder å gi kompensasjon for redusert avskoging, samt sikre at urfolk som tradisjonelt har tatt vare på skogen også tilgodeses gjennom de nye REDD-initiativene.

Referanse:

Ana S. L. Rodrigues, Robert M. Ewers, Luke Parry, Carlos Souza Jr., Adalberto Verissimo, Andrew Balmford: “Boom-and-bust developement patterns across the Amazon deforestation frontier” , Science, 12 juni 2009