Årringer i trær kan mange steder være mer påvirket av gnafsende planteetere enn av temperatur. Vi bør ta med dette beregningene av fortidens klima, ifølge en norsk-skotsk studie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Årringene forteller forskerne om forholdene rundt treet, helt fra det begynte å vokse. (Foto: Michael Gäbler/ Wikimedia Commons. Se lisens) (Foto: Michael Gäbler/ Wikimedia Commons med lisens)
Klimaforskerne bruker blant annet årringene i trær når de prøver å rekonstruere hvordan været har vært i tidligere tider.
Smale årringer er tegn på lave temperaturer, mens brede tyder på det motsatte.
De har visst at det ikke bare er klimaet som påvirker årringene i trær, men også parasittangrep og planteetere. Det har hittil vært uklart hvor tydelige spor småspisingen dyr setter i årring-historien.
I ni år har forskerne studert trær i fjellområder med ulike mengder beitedyr i Sør-Norge, for å finne ut hva tettheten av dyr gjør med årringene.
Funnene kan brukes til å øke presisjonen i årringdataene i arbeidet med å beregne tidligere klimatiske forhold, mener forskerne.
Sau påvirket mer enn klima
Studien tyder på at sauen hadde en større innvirkning på årringene enn temperaturene, i disse beiteområdene høyt til fjells, ifølge en pressemelding fra British Ecological Society.
- Dette viser at tettheten av planteetere påvirker årringene, i hvert fall på steder der trær gror sakte, sier James Speed. Han er post doktor ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Leder for Bjerknessenteret for klimaforskning, Eystein Jansen, er ikke overrasket over resultatene.
Han mener likevel at det denne faktoren sannsynligvis ikke vil utgjøre noen forskjell i de studiene som allerede er gjort av fortidens klima, der man har brukt årringer som data.
Det er rett og slett fordi trærne som blir brukt ofte er hentet fra svært øde områder, ifølge Jansen.
- Lite beiting i områdene
- Jeg tror at de trærne som er brukt til å lage klimarekonstruksjoner, er hentet fra såpass øde plasser at jeg tviler på at de kan være påvirket av beitende dyr.
- Hvis du tenker deg hele den russiske taigaen, og de nordlige områdene av Nord-Amerika, så er det ikke mye beiting der, sier han.
Bjerknes-lederen legger til at klimaforskerne også i dag tar med i betraktningen av årringene påvirkes av stedet der trærne står.
- Når man bruker årringer til å rekonstruere tidligere klima, samler man derfor inn trær fra mange lokaliteter, slik at man få et representativt utvalg, sier han til forskning.no.
- Kan legge til historiske dyredata
Hvis forskerne likevel skulle ønske å innlemme data om dyreforekomster i klima-rekonstruksjonene, trenger det ikke nødvendigvis by på så store metodemessige problemer, ifølge Speed.
Annonse
- Det fine er at vi kan måle fortidens tetthet av planteetere gjennom historiske arkiver, og fra fossile rester av soppsporer som har levd på ekskrementene deres, sier han.
NTNU-forskeren understreker at det å bruke årringer til å lage beregninger av hvordan klimaet var i fortiden ikke er feil slik det gjøres i dag.
- Vi kan fremdeles skille ut hva som er effekten av temperaturen i ringene. I lavlandet er det dessuten mindre risiko for at årringene påvirkes av planteetere, fordi ringene raskere vokser utenfor rekkevidde for dyra, forklarer han i pressemeldingen.
