Gamle sannheter knaker i sammenføyningene.

Tidligere har det vært stor enighet om hvor verdens metangass kom fra: Det aller meste bobler opp fra oksygenhatende bakterier som lever i myrer og sumper, mens en mindre del kommer sivende ut av bakenden på drøvtyggende dyr.

Men etter å ha undersøkt gassutslipp fra gress og grønne blader, konkluderer et team av tyske forskere med at en rekke vanlige planter også lager metan i massevis. Stemmer resultatene med virkeligheten, kan dette fenomenet stå for 10-30 prosent av jordas totale metanutslipp, skriver Nature.

Og det er i så fall en smule urovekkende.

Kyotoavtalen anerkjenner nemlig nyplanting av skog som et drivhusdempende tiltak, som kan gjøre opp for nasjonenes utslipp av klimagassen CO2. De nye resultatene antyder derimot at skogplantinga i realiteten faktisk kan øke den globale oppvarminga.

I labben?

- Denne rapporten kommer utvilsomt til å bli gjenstand for strid, skriver David C. Lowe i Nature.

For foreløpig er ikke resultatene sikre nok til å feie unna den naturlige skepsisen.

Forskerne, som kommer fra Max Planck Instituttet i Heidelberg, har ikke undersøkt skogene i seg selv, men derimot ei rekke planter i et kontrollert miljø i laboratoriet.

Der kom det klart fram at mange arter slipper ut metan under helt vanlige leveforhold. Dessuten så det ut til at gassproduksjonen lot seg påvirke av både lys og varme. Jo heitere plantene hadde det, jo mer metan slapp de fra seg.

Fordelen med slike forsøk i laboratoriet er at det går an å fjerne forstyrrende faktorer, for eksempel metanproduserende bakterier som kan finnes i naturen. Ulempen er at det finnes en mulighet for at plantene oppfører seg annerledes i det fri.

Men det finnes også observasjoner fra ekte skoger som tyder på at noe muffens på gang, skriver Nature.

?og i skogen

Funnet kan for eksempel være forklaringa på mystiske observasjoner fra rommet, som viser digre klokker av metangass over jordas tropiske skoger. Eller på det merkelige faktum at den totale konsentrasjonen av metangass i atmosfæren for øyeblikket ser ut til å minke.

Kanskje den voldsomme hogsten av regnskog den siste tida kan ha skylda? spør Lowe.

En annen kjent kilde til mye metan er de oversvømte åkrene som brukes til å dyrke ris. Det er naturlig å tro at gassen fra rismarkene kommer fra metanproduserende bakterier som lever nede under vannet.

Men en studie av risplantene viste at det var en sterk sammenheng mellom mengden av gass og antall blader på plantene.

Kan risplantene selv være betydelige kilder til metan? lurer Lowe.

På den annen side kan man så klart spørre seg hvordan vitenskapen i det hele tatt kan ha oversett en så viktig sammenheng. Eller hva slags mekanisme som i så fall skulle ha snekret sammen den omtalte gassen.

Et klimaspørsmål

Uansett bør vi nok legge inn en innsats for å finne ut hva som virkelig foregår. Svaret kan nemlig få temmelig tydelige konsekvenser for Kyotoavtalen.

Plantene i skogen binder opp stoffet karbon, og kan dermed redusere innholdet av klimagassen karbondioksid i atmosfæren. Derfor vurderes skog som er plantet etter 1990 som en slags motvekt mot utslipp av CO2.

Men hva om planteprosjektene i tillegg fører til større utslipp av en annen klimagass, nemlig metan? Det er ikke godt å si hva konklusjonen på det hele måtte bli, men en sak er rimelig sikker:

Dette blir det bråk av.

Referanser:

D. C. Lowe, News and Views: A green source of surprise Nature, Vol 439, 12 January 2006, 148-149.

F. Keppler, J. T. G. Hamilton, M. Brass & Thomas Röckmann, Methane emissions from terrestrial plants under aerobic conditions, Nature, Vol 439, 12 January 2006, 187-191.