Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dåhjort. (Foto: iStockphoto)
Fakta om dådyr:
Heter egentlig dåhjort, men er godt kjent under navnet dådyr.
Et par stammer er innført til Norge, men dådyret hører egentlig hjemme i landene rundt Middelhavet.
Dyra kommer i flere ulike fargevarianter, fra nesten hvit til nesten sort, men det vanligste synet er rustfargede dådyr med hvit rumpe og mage, og med hvite flekker på sidene.
Dådyr kan bli opp mot en meter høye opp til skuldrene, og en stor bukk kan veie over 100 kilo, men går vanligvis kraftig ned i vekt i paringstiden.
Forskere fra London og Zürich har studert dådyr (Dama dama) over fire paringssesonger, og kan nå til en viss grad dekode bukkens paringsbrøl.
Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet BMC Biology.
- Ærlige signaler
Dådyrbukken går rundt i relativ stillhet nesten hele året, men når paringssesongen begynner kan den brøle opptil 3000 ganger i timen. Bukken bruker så mye energi på brølingen at den kan miste en firedel av kroppsvekten på litt over en måned.
De engelske og sveitsiske forskerne tok opp alle typer dådyrbrøl, både fra paring, slåsskamper og ensomme bukker.
Analyser avdekket at brølene ikke bare formidlet informasjon om dyrets konkurransefortrinn, men også andre individuelle særtrekk som kan endre seg mye fra år til år.
Ut fra brølet kan man blant annet høre om en bukk er stor eller liten og om han nyter høy status innad i flokken. Etter hvert som bukken blir eldre og mister status, endrer også brølet seg.
- Dådyrbrøl er ærlige signaler om egenskaper som endrer seg over tid etter hvert som bukkens kvalitet endrer seg, skriver forskerne i studien.
De mener brølene ikke bare blir brukt slik at dådyra kan kjenne hverandre igjen, men både av bukkene slik at de kan orientere seg om konkurransen i området, og av hunnene som er ute etter å finne den beste bukken de kan få.
Store mengder dådyrdata
Alle bukkene i studien ble merket allerede som kalver, og forskerne sitter nå på store mengder data om reproduksjon, dominans og brøl for mange individer.
- Logistisk sett er det veldig vanskelig å samle slik informasjon, og det er en av grunnene til at disse dataene er såpass viktige. Denne studien kan gi folk et bedre bilde av hva som skjer når en dådyrbukk brøler og slåss i paringstiden.
- Det vil ikke overraske meg om det vi fant hos dådyr viser seg å være sant også for andre pattedyr hvor hannene brøler mye i paringstiden, sier Alan McElligott, en av studiens forfattere, i en pressemelding.
Hør forskjellen selv!
Her kan du høre brølet til en seks år gammel bukk med høy status innad i flokken.
Her er samme bukken ett år senere, og med noe lavere status.
Annonse
Nå er bukken blitt åtte år gammel, og statusen er enda lavere.
Her kan du se to brunstige dådyrbukker slåss og brøle:
Referanse:
Alan McElligott et. al., Quality prevails over identity in the sexually selected vocalisations of an ageing mammal, BMC Biology, april 2010
