Etter et heftig lemenår ligger døde smågnagere strødd på fjellet og i skogen. Det er gode nyheter for mosene som har spesialisert seg på å ta opp næring fra de kreperte krypene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fagerlemenmose, eller Tetraplodon mnioides, er den vanligste lemenmosearten her i landet. Den vokser på dyrerester, reinsdyrhorn, elghorn, hår, ekskrementer og oppgulpboller fra rovfugler og ugler. (Foto: Tommy Prestø/NTNU)
Om lemen- og kadavermose:
Kadavermosen Aplodon wormskioldii har døde lemen som sin vanligste næringskilde.
Slekta Tetraplodon, eller lemenmoser, har fem arter i Norge, og tre av dem vokser blant annet på dyrerester.
Disse tre er:
Fagerlemenmose, eller Tetraplodon mnioides, er den vanligste av disse artene, og vokser på døde gnagere, horn, hår og ekskrementer.
Dverglemenmose, eller Tetraplodon angustatus, vokser også på dyrerester og ekskrementer.
Kuppellemenmose, eller Tetraplodon blyttii, vokser på dyrerester og ekskrementer, og er oppført på rødlista som sårbar.
Forskere antar at mengden kuppellemenmose varierer betraktelig i tid og rom med svingninger i smågngerbestandene.
Etter en snøtung og iskald vinter kan det bli lemenår. Det er fordi de små gnagerne kan yngle under snøen, og når snøen smelter kryper de frem i hopetall.
Lemenår betyr fråtsing for både rovdyr og rovfugler, og mange arter venter til det er lemenår før de får egne unger.
Men i næringsfattige områder langt nord eller høyt oppe i fjellet er det ikke stort å spise, og når kulda setter inn igjen utover høsten må mange lemen bøte med livet, selv om de ikke blir spist av rovdyr.
Da kommer mosene i møkkmosefamilien på banen. Det er en mosefamilie som har spesialisert seg på å ta opp næring fra døde dyr og dyreavføring. En av slektene, som på latin heter Tetraplodon, har til og med fått det norske navnet lemenmose.
Samspill med fluer
- Vi som jobber med mose vet at etter lemenår, da kan vi finne ekstra mye artige lemen- og kadavermoser, sier Tommy Prestø, som er bestyrer for Kongsvoll fjellhage og biologiske stasjon ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Mosene er ikke kjøttetende, og har heller ingen aktiv felle- eller klebemekanisme som tiltrekker seg dyr. Mosen, som jo er en stillestående plante, kan selvfølgelig heller ikke lete særlig effektivt etter døde gnagere, men disse utfordringene løser lemenmosene med hjelp fra fluer og andre insekter.
I motsetning til de fleste andre mosearter, sprer ikke lemenmosene sporene sine med vinden. De har i stedet utviklet sterke farger og luktstoffer som tiltrekker seg blant annet åtsel- og spyfluer.
- Disse moseartene bruker fluene på akkurat samme måte som humla går på gåsungene om våren – her vil fluene hoppe fra mose til mose og bidrar til sporespredning, og sprer sporene videre til nye, døde smågnagere, sier Prestø.
Han forteller at hvis disse moseartene hadde vært avhengig av vind for å spre sporene sine, ville sjansene for at sporene skulle lande midt oppå et dødt lemen vært minimale, fordi det tross alt ikke er så store deler av terrenget som er dekket av døde gnagere.
Nitrogen og fosfor
Det intrikate systemet er et resultat av lang tids evolusjon, mener Prestø.
- Arktiske og alpine områder er svært næringsfattige, og med evolusjon over lang tid har disse mosene funnet en måte å skaffe seg nitrogen og fosfor på.
Nitrogen og fosfor er helt essensielle stoffer for planter.
- Døde smågnagere som ligger strødd på fjellet er en konsentrert kilde til disse stoffene, og både beinstrukturen og kjøttet inneholder masse av disse stoffene, sier han.
Allsidige moser
Annonse
Prestø forteller at vi har flere mosearter i Norge som kan utnytte lemendøden til sin fordel, men at det bare er kadavermosen Aplodon wormskioldii som har lemen som sin viktigste næringskilde.
Når det ikke er lemen å få tak i, lever den også av andre smågnagere, reinsdyrhorn og ulike typer møkk.
Lemenmoseslekta har fem arter her i landet. To av disse vokser kun på reinsdyrmøkk, mens de tre andre lever av dyrerester og ekskrementer.
- Nå, etter at lemenåret har vært, da vil disse dyra ligge rundt i terrenget og gå i oppløsning, og det betyr at fra og med neste år vil vi kunne forvente spredning av disse mosene, avslutter Prestø.
