Hva hadde men sett hvis man kunne få et glimt av kontinentet for 14 000 år siden? Forskerne strides. Før var de ganske sikre på at lavlandet var dekket av et tykt løvtak over tette stammer, og at den ugjennomtrengelige skogen først ble brutt opp av jordbruk rundt år 1000 f.Kr.

Men i myrprøver fra fordums skoger dukket det opp forbausende mye pollen fra eik og hassel, som klarer seg bedre i et landskap med spredt skog og sletteland.

Planteetere

I 2000 kom derfor nederlandske forskere med en teori om at de tette løvskogene ble holdt i sjakk av digre planteetere som knasket i seg spirer og stiklinger på skogbunnen.

Men siste ord er altså ikke sagt. Nå mener Frasier Mitchell fra Trinity College i Dublin at gresse-teorien ikke kan stemme, melder New Scientist. Myrprøver som er tatt i England og Irland - der det ikke fantes store planteetere - ligner nemlig til forveksling på prøvene fra kontinentet.

Tett løvskog i gamle dager

Dessuten har forskeren tatt prøver fra moderne tette skoger for å sammenligne med de gamle myrprøvene. Jord fra dagens skoger inneholdt minst 60 prosent pollen fra trær, mens åpnere landskap hadde 50 prosent eller mindre, skriver New Scientist.

Alle prøvene fra forhistoriske myrer i Storbritannia hadde over 60 prosent trepollen, og dermed mener Mitchell med at øya antageligvis hadde tette løvskoger i riktig gamle dager. I så fall gjelder nok det samme for resten av kontinentet også.

Men er dette den endelige konklusjonen på hvordan landskapet så ut i fortidas Europa? Neppe.

Referanse:

F. J. G. Mitchell, How open were European primeval forests? Hypothesis testing using palaeoecological data, Journal of Ecology, Vol 93, Issue 1, p 168 - February 2005, doi:10.1111/j.1365-2745.2004.00964.x.

Lenker:

New Scientist: Prehistoric farmers felled forests after all