En treoverflate som blir eksponert mot sol, regn og vind vil gråne over tid. Hovedårsaken er de ultrafiolette strålene i sollyset. (Foto: Lone Ross Gobakken, Skog og landskap)
En treoverflate som blir eksponert mot sol, regn og vind vil gråne over tid. Hovedårsaken er de ultrafiolette strålene i sollyset. (Foto: Lone Ross Gobakken, Skog og landskap)

Tusenvis av sjatteringer i grått

Arkitektene ønsker å bygge mer i tre – også i høyden og i urbane strøk. 3D-visualisering kan vise arkitekter og byggherrer hvordan ubehandlet trevirke tar seg ut over tid.

Publisert

Om prosjektet

Wood Be Better – Increased Use of Wood in Urban Areas

Målet med prosjektet er å produsere og publisere kunnskap som gjør det lettere å øke bruken av tre i bygninger, spesielt i urbane områder.

Arkitektkontorene som deltar er Helen & Hard, Code: arkitektur, Knut Hjeltnes, Saunders Architecture, Reiulf Ramstad Arkitekter, Jarmund Vigsnæs Arkitekter, LPO Arkitekter, Arve Henriksen Arkitekter, Brendeland & Kristoffersen Arkitekter og div.A. arkitekter.

Industripartnere som bidrar til prosjektet er Splitkon og Martinssons Byggsystem, Lunner Almenning, Viken Skog og AT skog.

Internasjonale samarbeidspartnere er SP Technical Research i Sverige, Edinburgh Napier University i Scotland og Oregon State University i USA.

I Norge deltar Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Skog og landskap (NIBIO). Wood Be Better er finansiert gjennom Forskningsrådets Bionær-program.

Tre kan formes og behandles på mange måter. Nå vil skogforskerne vite mer om hva arkitektene ønsker seg av det fornybare materialet. En tittebok for arkitekter, samt 3D-visualisering av bygg, kan vise hvordan veden gråner over tid og hvordan det hele tar seg ut når været har fått herje fritt.

– «50 shades of grey» hadde jo vært en perfekt tittel på en bildebok om hvordan trepanelet på huset ditt gråner, eller hva?

Forsker og treteknolog Lone Ross Gobakken smiler lurt der hun står foran et helt batteri med små trebiter festet til en vegg. Hvitmalte, rødmalte, ubehandlede – alle er de merket med nummer, og de vender mot sør og nord, mot sol, vind og regn.

Lone Ross Gobakken inspiserer trepanel for å kontrollere hvordan ulike treslag aldres av været. (Foto: Preben Forberg, forskning.no)
Lone Ross Gobakken inspiserer trepanel for å kontrollere hvordan ulike treslag aldres av været. (Foto: Preben Forberg, forskning.no)

Over fire år skal ulike slike forsøk gi forskere og arkitekter mer erfaring om hva som egentlig skjer når planker blir utsatt for omgivelsene.

– Det blir grått, men hvor lang tid det tar det varierer veldig med hva slags treslag som benyttes, hvordan det behandles, men også veldig mye av hvordan vi bygger. Nå ønsker vi å systematisere det vi vet slik at huseiere, arkitekter og byggherrer selv kan vurdere hvilket uttrykk de ønsker bygningen skal ha. Slik at vi unngår overraskelser, forklarer Gobakken.

For bedre urbant trebyggeri

Gobakken er en av et titalls forskere, industripartnere og arkitektkontorer i Wood Be Better-prosjektet som har som målsetting å fremme urbant trebyggeri. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og over ti arkitektkontorer deltar, sammen med flere skogeierandelslag og forskere fra Skog og landskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Gobakken forsker på holdbarheten til tre og estimering av levetid til tre i fasader. De siste årene er det spesielt det estetiske ved byggeriet som har fenget hennes interesse. Gjennom møtene med arkitektene har hun oppdaget at den beste måten å bidra på er ved å stille spørsmål om hva det er arkitektene ønsker og ikke bare komme og tro at man som forsker har fasiten og oppskriften.

– Det utrolig morsomme med dette prosjektet er at vi, ved å innta en litt mer spørrende holdning, har fått masse kunnskap tilbake fra arkitektene vi har samarbeidet med. Før var vi kanskje mere sånn «Her har du svaret, slik skal det gjøres.» Nå er det mer «Hva drømmer dere om å gjøre med tre, hva er det dere ønsker løst?»

– Ja, vi har kommet mer på tilbydersiden, og et er mer dialog, forklarer Gobakken.

Tre på taket, jevnt væraldret treshingel. Fra taket på Breheimsenteret – informasjonssenter for Jostedalsbreen Nasjonalpark, som dessverre brant ned i juli 2011. (Foto: Lone Ross Gobakken, Skog og landskap)
Tre på taket, jevnt væraldret treshingel. Fra taket på Breheimsenteret – informasjonssenter for Jostedalsbreen Nasjonalpark, som dessverre brant ned i juli 2011. (Foto: Lone Ross Gobakken, Skog og landskap)

Arkitekt Marius Nygaard er professor ved institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og prosjektleder i Wood be Better. Han ser absolutt nytten av å utvikle samarbeidet mellom treteknologer og arkitekter – både innen forskning og praksis.

– Som arkitekter er vi sterkt opptatt av treteknologi, men det er stor forskjell på teori og praksis. Det er to ulike hastigheter: Byggeprosjekter er hurtige, mens forskningen er langsommere. Nå skal vi utvikle samarbeidsformer som kan utnytte arkitektenes erfaringer i kombinasjon med forskning, forklarer Nygaard.

Djevelen i detaljene

Men det er også utfordringer i samarbeidet mellom treteknologi og arkitektur.

– Vi oppdager at arkitekter ofte er svært opptatt av detaljer. De ønsker kanskje flytende overganger mellom vegg og tak, og fasade og vindu, eller de vil gjerne ha flate tak og lite takutstikk, slike ting. Da er utfordringen å velge materialer og konstruksjonsmåter som gir lengre levetid uten at plankene vrir og vrenger på seg, råtner eller får en uønsket fargeendring, forklarer Ross Gobakken.

For det blir grått. Uansett hvilket treslag du velger, eller hva du velger å behandle det med, så blir det til slutt grått om du ikke maler overflaten.

I mange år har det vært populært å kle fasader med ubehandlet trevirke. I Oslo er både Fagerborg barnehage og Diakonhjemmet bibliotek- og undervisningsbygg kledd med ubehandlet lerk.

– For noen treslag og trekvaliteter tar det kanskje seks måneder før de gråner når de er direkte eksponert mot sør. Dette gjelder for eksempel osp og den ytterste delen av furustokken, det som kalles yteveden. For andre treslag og trebehandlinger, slik som kjempetuja og kebony, kan det ta flere år, forteller Gobakken. 

Tre fra innerst til ytterst: Femetasjes bygård i massivt tre på Svartlamon i Trondheim. Bygget er tegnet av Bredeland og Kristoffersen Arkitekter og er et av verdens høyeste hus oppført i massivt tre. (Foto: Lone Ross Gobakken, Skog og landskap)
Tre fra innerst til ytterst: Femetasjes bygård i massivt tre på Svartlamon i Trondheim. Bygget er tegnet av Bredeland og Kristoffersen Arkitekter og er et av verdens høyeste hus oppført i massivt tre. (Foto: Lone Ross Gobakken, Skog og landskap)

Utfordringen for utbyggerne er mange ganger at panelet ikke gråner likt, at noen deler av fasaden, som under mønet, takutstikk og vinduer, beholder mer av det opprinnelige uttrykket mens mer eksponerte deler av fasaden gråner raskere. Det blir variasjon i fasaden og dens uttrykk.

Noen ganger er dette helt topp, og de som planlegger utbyggingen, søker en spettet og sjattert fasade. Men som regel er det et mer ensartet uttrykk utbyggerne ønsker. Uansett, ingen liker overraskelser, og det er her samarbeidet mellom arkitektene og treforskerne bærer frukter.

– Vi ønsker å redusere overraskelsene og gi en forutsigbarhet. Vi vil at arkitekter og byggherrer skal kunne se hvordan de ulike materialene utvikler seg over tid. I fremtiden ønsker vi å se hele bygningen i tre dimensjoner på en skjerm der vi også kan vise hvordan trefasaden påvirkes av ulike byggetekniske detaljer, forklarer Gobakken.

På denne måten kan arkitektene få et inntrykk av hvordan ulike trekledninger ser ut, hvordan de gråner i løpet av levetiden og hvor potensielle fukt- og råtesoppskader kan oppstå.

Vær og vind gir trefasaden særpreg

Astrup-Fearnley-museet på Tjuvholmen i Oslo er kledd i osp. Osp er et treslag med nokså løs ved og benyttes vanligvis til innvendig panel. Innvendig holder osp seg lyst og fint lenger enn bjørk og furu. Den løse veden gjør at osp lett tar opp vann og dermed også raskt tørker opp. Osp vil krympe og svelle avhengig av værpåkjenningen, og dette kan gi deformasjoner slik at kledningsbord vrir og vrenger på seg.

– Jevnt over så vil de fleste ha homogenitet i fasadens uttrykk. Det er mange som ikke liker heterogenitet. Men det finnes jo flotte bygg der arkitektene bevisst har lekt med mye variasjon, med sjatteringene. Det blir et fint spill i det lyse, litt gulbrune og det grå, påpeker Gobakken.

Hun nevner besøkssenteret ved Borgund stavkirke i Lærdal i Sogn og Fjordane som et godt eksempel på vellykket bruk av variasjonen i uttrykket som trepanel gir.

Bygningens design gir variasjoner i fasadens farge. Besøkssenteret ved Borgund stavkirke i Lærdal i Sogn og Fjordane. (Foto: Lone Ross Gobakken, Skog og landskap)
Bygningens design gir variasjoner i fasadens farge. Besøkssenteret ved Borgund stavkirke i Lærdal i Sogn og Fjordane. (Foto: Lone Ross Gobakken, Skog og landskap)

– Andre ganger kan bevisste valg av utstikk på fasaden gi et variert mønster på kledningen. Et slikt takutstikk vil gi skygge og ly mot regn og sollys, og der vil gråningen gå saktere. Det gir fine detaljer, forklarer hun.

3D-animasjon og en kunnskapsbank over endringene i ulike kledninger på forskjellige bygg vil kunne bistå arkitekter og byggherrer i planleggingen og realiseringen av sine kommende trebygg, ikke minst i større byer og tettsteder.

Fra forskning til praksis – via studentundervisning

Arkitekturprofessor Marius Nygaard forteller om hvordan nye treløsninger har blitt en integrert del av undervisningen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

– AHO-studentene får oppdatert informasjon om treløsninger og benytter så denne kunnskapen i store, realistiske byggeprosjekter. Det kan være sentrumsutvikling på Furuset eller boliger og hotell i Bjørvika.

– Resultatet er at vi i dag har en stor gruppe studenter fordelt på flere årskull som har god oversikt over hvordan treteknologi kan anvendes i moderne arkitektur, forteller Nygaard.

Referanse:

Gobakken mfl: Trebehandling – innovasjon, metoder og trender, brosjyre fra Skog og landskap, 2014.