For en halv milliard år siden svømte det en stor reke-aktig skapning rundt i havet.

Tidsperioden var kambrium. På landjorda var det øde og i lufta var det lite oksygen.

I havet var det imidlertid mye liv, og en av de største skapningene var Anomalocaris.

Den hadde øyne på stilk, et par imponerende luffer eller armer foran munnen og tilhørte en dyregruppe som var i slekt med dagens leddyr – det vil si insekter, krepsdyr og edderkopper.

- Rovdyr

Den antatt kjøttspisende Anomalocaris har appellert til fantasien hos journalister og de som steller med popularisering av vitenskap.

Skapningen har vært karakterisert som en ”reke fra helvete” og verdens første store rovdyr.

Ingen store, komplette eksemplarer er funnet - så man kan ikke være helt sikre på hvor stor den kunne bli.

De fleste dyr som fantes på denne tida var små, og sammenlignet med dem var Anomalocaris uansett en kjempe.

I mange framstillinger heter det imidlertid at den kunne bli en til to meter lang, og på tegninger og illustrasjoner ser den ikke ut som noe du vil like å møte i badekaret.

Nye funn


I et paper presentert på den årlige kongressen til USAs Geological Society of America (GSA) ble det lagt fram data som kan gjøre monster-reka mindre skremmende.

Geologen James Hagadorn fra Denver Museum of Nature & Science la fram ny kunnskap om Anomalocaris sammen med noen av sine studenter.

Har de rett, var dyret rett og slett tannløst.

Det hadde en rund munn bestående av plater som vendte innover mot midten av munnen.

Av utseende kan munnen best kan sammenlignes med en ananas-ring.

Hagadorn har modellert denne munnens bitemuligheter og hevder at den ikke hadde harde deler som kan sammenlignes med tenner.

Det reke-lignende dyret kan derfor ikke ha vært i stand til å mumse i seg av trilobitter og andre skallkledde byttedyr, mener han.

- Kunne ikke bite

Basert på fossile funn har Hagadorn laget en tredimensjonal modellering av munnen til Anomalocaris som viser at den ikke kan ha vært sterk nok til å knekke trilobittskall.

Også de rare luffene foran munnen ser ut til å ha vært myke og bøyelige.

Hagadorn sier at det ikke er funnet fossilt mageinnhold eller avføring fra Anomalocaris som tyder på at den har hatt skalldyr på menyen.

Dessuten viser ingen av de 400 Anomalocaris-munnene som er undersøkt tegn på slitasje. Dersom munnen var brukt til å gnage på harde byttedyr skulle man forvente å finne merker etter det.

- I populære framstillinger streifer Anomalocaris rundt i det kambriske havet og sluker trilobitter og alt annet, sier Hagadorn til forskning.no, og legger til at dette er en oppfatning som bør revurderes.

Ukjent meny

Anomalocaris kan etter hans beregninger ikke engang ha lukket munnen mer enn halvveis. Munnen kan ha vært brukt til å suge i seg mat med.

- Om vi sammenligner med dyra som finnes i dag, så er det ikke nødvendigvis slik at store dyr er rovdyr høyt i næringskjeden. Noen av de store dyra er planteetere. Andre - som blåhval - lever av plankton, sier Hagadorn.

Han kan ikke konkludere på hva Anomalocaris levde av.

Burgess Shale

Anomalocaris er en hel dyregruppe, og det er identifisert flere ulike arter.

Monster-reka, om vi fortsatt kan kalle den det, er særlig kjent fra Burgess Shale-fossiler, funnet i skifer fra den kanadiske provinsen British Columbia.

Det er også gjort funn i Kina, USA og Europa.

I det underlige menasjeriet i kambrium levde også skapningen Hurdia, som var i slekt med Anomalocaris. Se forskning.nos omtalte av nye funn om Hurdia fra i fjor her.

En animasjon av Anomalocaris kan sees på nettsidene til British Natural History Museum (dataanimasjon starter automatisk).

Oppblomstring

Hagadorn har arbeidet med fossiler fra kambrium i en periode på 15 år.

Den såkalte kambriske eksplosjonen, da mange nye arter oppsto, er et fascinerende materiale.

- Dette er det tidsintervallet da nesten alle dyregrupper vi kjenner i dag dukker opp i det fossile materialet for første gang, sier forskeren.

Dette er også perioden da dyr begynner å spise hverandre, mener mange. Det kan gi en forklaring på hvorfor det var lurt å utvikle skall til beskyttelse.

Anomalocaris hadde ikke skall og nesten bare myke kroppsdeler. Derfor er den mye vanskeligere å finne igjen som fossil enn for eksempel trilobitter.

Omstridt

Ikke alle godtar den nye beskrivelsen av Anomalocaris spisevaner uten videre. Paleontologen Mark McMenamin sa til Discovery News tidligere i måneden at han var skeptisk.

Dersom den nye tolkningen av funnene er riktig, må man i så fall må finne et annet rovdyr fra kambrium som kan forklare bitemerker på trilobitter, sa McMenamin.

Hagadorn sier til forskning.no at det fantes andre dyr i havet i kambrium som kunne opptre som rovdyr, og at merkene på trilobitter kan komme fra disse.

Referanse:

James W. Hagadorn: “Putting Anomalocaris on a soft-food diet?,” presentasjon på Geological Society of America (GSA) Denver Annual Meeting, 31. oktober - 3. November 2010. Se sammendrag.