Det hender at naturen kommer opp med samme gode idé to ganger.

Emaljen på tennene dine er det tøffeste materialet i kroppen, og antagelig det siste som blir igjen av deg om levningene dine skulle blir riktig gamle. Slik er det også hos andre virveldyr, dyregruppa som mennesker tilhører.

Emaljen består av en type apatitt og har helt spesielle egenskaper.

Nå har forskere i Tyskland og Israel funnet ut at samme type tannemalje finnes også hos en helt annen dyregruppe, nemlig krepsdyr.

Lik kjemi og struktur

Ferskvannskrepsen Cherax quadricarinatus i Australia viser seg å ha et ytre lag på tyggeflatene i munnpartiet som er svært lik tannemaljen man finner hos mennesker og andre virveldyr. Både den kjemiske sammensetningen og den spesielle krystallstrukturen er forbløffende lik.

Dette er underlig, fordi krepsen er så forskjellig fra oss på de fleste andre områder.

Krepsen hører ikke til virveldyra, men til leddyra. De mangler som andre leddyr ryggrad, og har i stedet et ytre skjellett eller skall. De har heller ikke tenner som oss.

Parallell evolusjon

Det kalles gjerne parallell evolusjon når samme løsning utvikles uavhengig av hverandre på ulike greiner av evolusjonstreet.

Et eksempel er hvordan både fugler og flaggermus begge på hver sin måte og helt på egenhånd har omdannet forbeina til flygeredskaper for å kunne svinge seg i lufta.

Når det gjelder tyggeredskaper har både vi og krepsen hatt bruk for å utvikle et supermateriale som er sterkt nok til å tåle kraftig slitasje over lang tid uten å gå i stykker.

Så har naturen kommet opp med samme løsning.

Helt uavhengig

- Vi antar at i løpet av sin evolusjon har både virveldyr og ferskvannskreps utviklet tannemalje-lignende strukturer uavhengig av hverandre, sier Barbara Aichmayer ved Max Planck Institute of Colloids and Interfaces i Potsdam, Tyskland, i en pressemelding fra instituttet.

Aichmayer står sammen med kollegaer i Tyskland og Israel bak den nye studien publisert i tidsskriftet Nature Communciations.

I stedet for tenner har kreps et kjeveparti kalt mandibler. Disse er en del av det ytre skallet, eksoskjellettet.

Mandiblene består av kalsiumkarbonat og kitin. I overflaten er det imidlertid altså et ytre lag bestående av en type apatitt – akkurat som hos mennesker.

Apatitt danner krystaller. Også krystallstrukturen i dette ytre minerallaget i krepsens mandibler ligner på tannemaljen hos virveldyr.

Dette gir en ekstremt hard overflate som dessuten ikke sprekker.

Ikke tannlege

Mineralet finnes hos mennesker i både selve tennene, i emaljen og i beinvev. Hos ferskvannskrepsen er det sjeldent, og finnes bare i emaljen.

I motsetning til oss trenger imidlertid ikke krepsen å gå til tannlegen. Den skifter nemlig ut tannemaljen sammen med tennene og resten av skallet når den vokser.

Mens tannemaljen hos mennesker gradvis slites ut, fornyes den hos krepsen kontinuerlig.

Referanse:
Shmuel Bentov, Paul Zaslansky, Ali Al-Sawalmih, Admir Masic, Peter Fratzl, Amir Sagi, Amir Berman og Barbara Aichmayer: “Enamel-like apatite crown covering amorphous mineral in a crayfish mandible,” Nature Communications 15. mai 2012.