Sjøskorpioner - eurypterider - er i slekt med dagens edderkopper, skorpioner, insekter og krepsdyr. Men de var en god del større.

De kunne bli på godt over to meter lange og var utstyrt med en spiss hale, velutviklede bein og store, imponerende klør.

Det har vært antatt at de levde på grunt vann der de kastet seg over uheldige byttedyr som svømte forbi.

Heldigvis for oss er de utdødd, og har vært det i om lag 250 millioner år.

Et insektlignende dyr med klør på størrelse med en voksen manns underarm høres ikke hyggelig ut, men en slik klo ble funnet i Tyskland for et par år tilbake. Størrelsen på denne sjøskorpionen ble anslått til 2,5 meter.

Se forskning.nos artikkel her.


Sjekket klypeevne

Nå har forskere fra USA tatt for seg én av gruppene av sjøskorpioner, pterygotidene, og ettergått hvor fæle rovdyr de egentlig kan ha vært.

Den nye studien kan punktere forestillingen om sjøskorpioner som superjegere.

Forskerne har studert de mekaniske klypeegenskapene til klørne og mener at de ikke kan ha hatt nok kraft til å være effektive fangstredskaper.

Klørne har ikke vært sterke nok til å klemme seg gjennom skallet på byttedyr, hevder de.

Richard Laub ved Buffalo Museum of Science i delstaten New York har ledet studien.

Han konkluderer med at denne typen sjøskorpioner ikke kan ha vært i stand til å jakte på andre pansrede leddyr eller fisk.

“Levende fossil”

Skallet på arten dolkehaler har vært brukt som sammenligningsgrunnlag.

Dolkehaler er en nålevende art som kalles ”levende fossil”. De har endret seg lite på flere hundre millioner år og fantes også i sjøskorpionenes periode.

Beregninger viste at sjøskorpion-klørne ikke var i stand til å trenge gjennom dolkehale-skallet uten å selv gå i stykker.

Ytterligere et poeng er at kloarmene hos sjøskorpionene manglet albuledd.

Klørne vil dermed ha vært mer hendige til å spidde bytte på sjøbunnen enn å jage etter og gripe fisk eller andre svømmende leddyr som lettere kan stikke av.

De skarpe, sagtannede kantene av klørne kan ha vært brukt til å rive i stykker byttet.

- Ikke tøff jeger

Forskerteamet konkluderer i en pressemelding likevel med at bildet av disse imponerende dyra som skremmende jegere må forkastes.

Resultatene er publisert i Bulletin of the Buffalo Society of Natural Sciences, går det fram av pressemeldingen, som kan lastes ned her.

Det kan være en trend at forskere bruker nye typer modellberegninger for å ettergå tidlige tiders dyreliv.

Forskning.no skrev i fjor om et annet antatt urmonster, den rekelignende Anomalocaris. En ny studie konkluderte med at mosterreka manglet kraft i kjevene og ikke kan ha vært et farlig rovdyr likevel.

Anomalocaris var også et stort leddyr, som levde i havet tidligere enn sjøskorpionene. Se forskning.nos artikkel her.


Gnir det inn

Nå får altså også sjøskorpionenes ettermæle en revisjon. De amerikanske forskerne legger ikke fingrene imellom når det gjelder hvordan deres studie kan svekke inntrykket av de krokodillestore sjøskorpionene som super-rovdyr.

Laub mener at de nye resultatene ”åpner muligheten for” at de var åtseletere eller sågar vegetarianere.

Hva sjøskorpionene mener om dette, er det for seint å spørre dem om.

De siste av dem døde ut for 250 millioner år siden.

Den gruppen som er studert her, pterygotidene, levde for mellom 470 og 370 millioner år siden.

Pterygotidene er noen mindre enn de aller største typene av sjøskorpioner, men også pterygotider kunne bli over to meter lange. Studien er basert på én art i denne gruppen.

Det er funnet fossile sjøskorpioner flere steder i Norge, blant annet på Ringerike. Det er også funnet spor av sjøskorpioner på Svalbard.