Det er etter hvert velkjent at det finnes flere ulike koraller i havet utenfor Norge. Her finnes også Røstrevet, som er den største kjente forekomsten av kaldtvannskorallrev.

At de samme korallene nærmest rammer inn Nord-Atlanteren, er mer ukjent.

Kaldtvannskoraller

– Det finnes kaldtvannskoraller på kanten av kontinentalskråningen utenfor alle land som grenser til åpent hav i Nord-Atlanteren, forteller seniorforsker Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

I samarbeid med flere forskere fra Havforskningsinstituttet og fra Island, har hun sammenfattet resultater om utbredelsen av de ni vanligste korallene i Norge, Island, Canada, Grønland, Færøyene, Storbritannia og Irland, samt på Den midtatlantiske ryggen. Fra norsk side kommer mye av datagrunnlaget fra kartleggingsprogrammet Mareano.

Et hovedmål med studien har vært å undersøke hvilken betydning temperatur og havstrømmer har for utbredelsen av koraller i den nordlige delen av Atlanterhavet.

Ifølge Buhl-Mortensen er det spesielt interessant at forekomsten av koraller rundt det nordlige Atlanterhav er så godt som sammenhengende for de fleste av de undersøkte artene.

Utenfor Norge er det til nå funnet 26 ulike korallarter. Dette inkluderer bløtkoraller, hornkoraller og steinkoraller. Tar vi i tillegg med sjøfjær, er antall arter 39. De fleste vokser ute på sokkelen, men de trives også mange steder langs kysten og i fjordene.

– De aller fleste artene vi har undersøkt, er også godt etablert utenfor Norge. Årsaken er de små forskjellene på temperatur og bunnforhold nede på 300 til 500 meters dyp på kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen i Nord-Atlanteren. Dermed er det ikke noe i miljøet som hindrer utbredelsen, sier Buhl-Mortensen.

Verdens største revkompleks på dypt vann

En av de vanligste artene er kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Denne lager gjerne store revkomplekser, det vil si at flere rev står så tett at de nesten glir over i hverandre.

– Utenfor Røst i Lofoten ligger verdens største, kjente revkompleks. Det kalles Røstrevet og er hele 35 kilometer langt, forteller forskeren.

At det kalles komplekser, skyldes at det er små mellomrom mellom hvert enkelt korallrev, men de vokser likevel så tett at området i forvaltningssammenheng kalles for ett rev.

Andre arter som risengrynskorall (Primnoa resedaeformis), sjøtre (Paragorgia arborea) og sjøbusk (Paramuricea placomus) vokser enkeltvis, men kan stå forholdsvis tett i enkelte områder. Slike områder betegnes som korallskog.

Stoppes av lav temperatur

En viktig grunn til at enkelte arter ikke finnes i hele Nord-Atlanteren, er den lave temperaturen i de dype havbassengene, og at undersjøiske rygger hindrer transport av korall-larver med strømmene i de dypeste områdene.

– Lophelia-rev, som er svært vanlige utenfor Norge og på sørsiden av Island, er med få unntak fraværende utenfor Canada. Slike forskjeller skyldes ikke menneskelige aktiviteter, men lokale miljøforhold, sier Buhl-Mortensen.

Korallegg og -larver flyter fritt rundt i vannmassene i en periode før de trekker mot bunnen og starter på livet som fastsittende organisme. De føres rundt med strømmen og er avhengig av å havne på et område med passende bunntype, nok mat og passelig temperatur for å overleve etter at de har slått seg til ro på bunnen.

Se havforskningsinstituttets video fra havbunnen:

Referanse:

Buhl-Mortensen mfl: «Distribution of nine cold-water coral species (Scleractinia and Gorgonacea) in the cold temperate North Atlantic: effects of bathymetry and hydrography», Hydrobiologia, november 2014, doi: 10.1007/s10750-014-2116-x. Sammendrag