Den røde kråkebollen, her pyntet med blåskjell for anledningen, er en trussel for tareskogens økosystem. (Foto: Janne Kim Gitmark, Niva)
Den røde kråkebollen, her pyntet med blåskjell for anledningen, er en trussel for tareskogens økosystem. (Foto: Janne Kim Gitmark, Niva)

Den røde fare inntar tareskogen

Den grønne kråkebollen trekker nordover og baner vei for tareskogens retur til Trøndelag og Nordland. Men faren er ikke over. Den røde fetteren har gjort sitt inntog.

Publisert

Store deler av norskekysten fra Trøndelag og nordover ble på 1960- og 1970-tallet invadert av enorme mengder av den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis).

I dag, etter over fire tiår, har kråkebollene minket i antall og tareskogen kommet tilbake i mange av områdene. En ny studie viser likevel at ikke alt er helt i orden.

Beites ned

Selv om tareplantene har kommet tilbake, beites påvekstalgene på stilken nå ned av en annen type kråkebolle, nemlig den røde kråkebollen (Echinus esculentus).

– Røde kråkeboller hindrer tareskogen i å returnere til sin opprinnelige tilstand i nord, med sitt yrende liv og mengder av arter, sier forsker Trine Bekkby ved Norsk institutt for vannforskning (Niva).

Tareskogene er svært produktive og artsrike økosystemer som dominerer harde bunnområder i store delen av verden. På stilken vokser store mengder alger. Disse kalles påvekstalger og gir stortareskogen en unik tredimensjonal struktur og danner viktige leveområder for mengder av små virvelløse dyr.

Det kan være krepsdyr, snegler og mange andre – opptil flere hundre tusen individer per kvadratmeter. I tillegg finner ulike arter av fisk, for eksempel torsk og sei, skarv, sel og andre sjøfugler og pattedyr, sin mat i tareskogen.

Beiter på stilken hos ung skog

Den røde kråkebollen lever langs hele kysten. Den finnes vanligvis i lave konsentrasjoner i frisk tareskog der den spiser alger på tarestilkene.

– I 2011 og 2012 undersøkte vi store deler av Salten, Ofoten og Lofoten, et område der tareskogen har vokst tilbake relativt nylig etter å ha vært nedbeitet av grønne kråkeboller, sier Bekkby.

Studien er publisert i Marine Biology Research

Forskernes undersøkelser viste at i den sørlige delen av området var det røde kråkeboller i naturlig lave tettheter og mye påvekstalger, noe som ivaretar tareskogens økologiske funksjon. Det var her gjenveksten startet først, og man finner en relativt gammel tareskog med mye påvekstalger.

Disse eldre tareskogene er motstandsdyktige mot beitere, blant annet fordi disse skogene er bebodd av rovdyr som spiser kråkeboller, spesielt de små.

– I ung tareskog som nylig har vokst tilbake, ser vi imidlertid flere av disse røde kråkebollene enn det som er normalt i gammel og frisk tareskog, sier Bekkby.

– Tettheten av røde kråkeboller her hadde en negativ effekt på mengden av alger på stilken.

Ikke gull alt som glimrer

Siden de røde kråkebollene ikke beiter selve taren, ser det helt greit ut fra overflaten. Taren står der og vaier så fint i bølgene. Men stilken er altså helt glatt.

– Buffébordet er der, men all den gode buffématen som skal stå på bordet, er borte – og da er matfatet for fisk likevel ikke til stede, forklarer Bekkby.

Algene påvirkes også av vannbevegelse

Ny forskning fra Niva viser at økt bevegelse av vannet gir større variasjon i leveområder, som igjen gir økt mangfold av dyr.

– Vannbevegelse, det vil si bølger og strøm, er gunstig for algene som vokser på stortarestilken. Både fordi vannet beveger tarebladene slik at lys og næringsstoffer slipper til, og fordi vannbevegelsen øker algenes evne til å ta opp næringsstoffer, sier Bekkby.

– Dette har betydning for om algene overlever og vokser, og dermed for deres utbredelse og tetthet.

Referanse:

Trine Bekkby mfl: Red sea urchins (Echinus esculentus) and water flow influence epiphytic macroalgae density, Marine Biology Research, november 2014, doi: 10.1080/17451000.2014.943239.