Parasitt spiser koraller

En korallparasitt som tidligere bare er observert utenfor østkysten av Canada, er funnet på kaldtvannskoraller i Norge. Parasittangrepet er sannsynligvis lite farlig for korallen.

Sjøtre som har parasitten Gorgonophilus canadensis. De typiske skorsteinene viser tydelig. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Sjøtre som har parasitten Gorgonophilus canadensis. De typiske skorsteinene viser tydelig. (Foto: Havforskningsinstituttet)

- Parasitten er helt avhengig av å finne kaldtvannskorallen sjøtre (Paragorgia arborea) å slå seg ned på, og den sprer seg vanligvis bare til andre sjøtre-kolonier i nærheten av vertsdyret, forteller seniorforsker Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

- Det var derfor uhyre spennende da vi fant spor etter den på et sjøtre i Stjernsund utenfor Nord-Norge i 2005.

- Når korallene ble undersøkt i ettertid, viste det seg at de hadde samme parasitt som var funnet i Canada, sier Buhl-Mortensen.

Hun og Pål Buhl-Mortensen, også seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, beskrev parasitten etter at de oppdaget den til da ukjente arten utenfor Nova Scotia, Canada, i 2003.

Parasitten fikk det vitenskapelige navnet Gorgonophilus canadensis (= Canadas hornkorallelsker). Både arten og slekten var ny for vitenskapen, og det er så langt ikke beskrevet andre arter i samme slekt.

Ufarlig?

Parasitten er en kraftig omdannet hoppekreps (copepode) som lever i sjøtre. Den får sjøtreet til å produsere galler (deformiteter), liknende utvekstene som gallevepsen lager på blader. Dyret lever inne i disse.

Gallene kan inneholde både hunner, hanner, eggsekker og larver. Oppe på gallen finnes noen utvekster, som minner om horn eller skorsteiner. Disse har en trang kanal.

Det er uklart hvilken funksjon kanalene har, men det er mulig at larvene bruker dem for å komme ut.

Gorgonophilus canadensis (hunner).
Gorgonophilus canadensis (hunner).

- Det er ennå mange spørsmålstegn ved økologien til arten som ser ut til å spise på korallen, og vi vil fortsette studiene av hvordan den lever inne i gallene, sier Lene Buhl-Mortensen.

Siden sjøtre-koloniene som er infisert ser ut til å vokse i beste velgående uten noen tegn på sykdom, er det mest sannsynlig at parasitten forsyner seg beskjedent av korallen.

Sjøtre er en vanlig kaldtvannskorall i Norge. Det lever på dyp fra cirka 40 meter på det grunneste i Trondheimsfjorden og ned til rundt 500 meter på kontinentalskråningen.

Marint verneområde

Området der parasitten er funnet, Stjernsund, er del av et verneområde for marint liv (MPA, Marine Protected Areas). Området har flere flotte korallrev og uventede arter, og noen av dem er svært sjeldne.

Lopheliarev med blomkålkorall og sjøtre.
Lopheliarev med blomkålkorall og sjøtre.

Flere områder i Sørøysund/Stjernsund og Andfjord ble undersøkt i 2006-2008 i forbindelse med at MAREANO-kartleggingen i Barentshavet i perioder ble hindret av dårlig vær.

Det ble tatt prøver med bomtrål og grabb, i tillegg til video-observasjoner.

Materialet inneholdt totalt 471 dyregrupper (taxa) hvorav 301 er identifisert til art. 41 arter har fått endret utbredelsesgrense i forhold til det en tidligere har funnet. 38 av artene utvidet grensen sin mot nord, kun tre arter har fått ny utbredelsesgrense lengre mot sør.

Tre av artene er sjeldne, og i tillegg til korallparasitten ble det funnet én art som ikke er observert i dette området tidligere.

- Vi kan ikke umiddelbart si hva som er årsaken til at flere av artene har fått nye utbredelsesgrenser, en årsak kan være klimaendringer, en annen grunn kan være at dette området er mindre undersøkt enn områder lenger sør, sier Pål Buhl-Mortensen.

Powered by Labrador CMS